Den glade Jessheimjenta Trude Messundstad fylte 40 år 20. mai. I den anledning mente Carl-Erik Svergja at venninnen fortjente noe ekstra spesielt i gave – som en reportasje.

-Jeg hadde nok bestilt denne reportasjen selv om Trude ikke fylte år, sier Carl Erik Svergja når Din Reportasje møter ham på en utekafe på den legendariske kirkeplassen i gamlebyen i Altea.

-Jeg ønsker med dette å gratulere henne for at hun er den hun er, og for å fortelle henne hvor stor pris jeg setter på vennskapet vårt. Jeg er ikke så flink til å skryte folk opp i skyene, eller til å si hva jeg føler.

Kelneren kommer og vi bestiller en kald Cola hver. Solen steker over oss, og det er ikke en sky på den blå himmelen. Mens vi venter på bestillingen, forteller Carl-Erik at han møtte Trude for første gang i 2007 da hun begynte å jobbe som innkjøpskoordinator på innkjøpsavdelingen hos Solar Norge.

-Da jobbet jeg på samme avdeling som prosjektinnkjøper, opplyser han. Vi fikk bakoversveis hele gjengen da Trude ankom kontoret for første gang. Det var umulig å ikke legge merke til henne. Litt rocka og tøff var hun i klesstilen. Samtidig var hun elegant på sin egen måte, og veldig feminin, på tross av at hun er litt sånn gutte-jente med hobbyer som de fleste jenter ikke har.

Trude ble fort et naturlig midtpunkt på avdelingen. Ikke bare var hun særledes vennlig og sosial, men også hardtarbeidende og effektiv.

-For at jeg skulle få gjort min jobb så bra som jeg hadde ambisjoner om, så var jeg avhengig av kjapp og korrekt informasjon fra kollegaer, og det fikk jeg av Trude. Hun var alltid oppegående og blid, og utrolig dyktig.

Det tok ikke lang tid før Carl-Erik ble sittende litt ekstra lenge ved pulten til Trude. De fant nemlig ut at de hadde en stor felles interesse for biler. Ifølge Carl-Erik er Trude kjempeflink på bilmerker, og hun har en stor låve med bildeler av alle slag. Alt som brummer og går fort og gir stor lyd, er topp.

-Trude hadde på den tiden egen hobbybil fra 60-tallet. Den var selvfølgelig turkis og matchet vesken hennes. Det ville ikke forundret meg om døtrene hadde matchende kjoler når de var med i bilen sammen med Trude!

Kelneren kommer tilbake og setter glassene på bordet. Carl-Erik takker på spansk. Kelneren smiler hyggelig tilbake.

-Det var nok fellesinteressen for biler som var innfallsporten til vennskapet, fortsetter Carl-Erik. Men i ettertid har jeg tenkt at det må ha vært noe mer som gjorde at vi fikk så god kontakt. Det kan ha med kjemi å gjøre, og muligens at vi begge har hatt litt utfordringer i livet.

Carl-Erik var nyinnflyttet til Jessheim på den tiden han møtte Trude. Han kjente ingen, bortsett fra noen han kun hadde jobbeforhold til.

-Jeg ankom Jessheim med litt for mye bagasje, for å si det slik. Jeg var fed up og lei av alt på grunn av familieproblemer. Dette var jeg åpen om med Trude; hun var så lett å snakke med. Jeg oppdaget fort at hun er verdens snilleste menneske. Hun stiller alltid opp og er alltid klar for et hyggelig selskap og sosial setting med venner og familie, spesielt moren, Inger Margrethe Gudmundsrud, som hun har et veldig godt forhold til. Alle andre går først.

Etter hvert som tiden gikk, ble Carl-Erik og Trude enda bedre kjent, og vennskapet vokste i takt med lange middager og kvelder med hyggelig prat og noen glass vin. Like før julen 2014, mistet Carl-Erik sin far. Da forlangte Trude at han tilbrakte julen hjemme hos henne og familien på «prærien», småbruket hvor de bor.

-Når man blir invitert til venner og bor der noen dager, er det jo vanlig at man føler seg som en gjest. Man blir vartet opp og tatt vare på. Det jeg satte så stor pris på var at jeg ble ikke spesielt tatt hensyn til, men var en av dem. Jeg kunne komme og gå som jeg ville, og slappe av akkurat som jeg gjør hjemme hos meg selv.

Han smiler godt.

-Det var over en bedre julemiddag med alt tilbehør den julen at vi konkluderte med at familie ikke alltid handler om blod, slektskap og gener, men like gjerne om solid vennskap. Så da ble vel jeg definert som en slags bonuspappa eller storebror til Trude. Vi er virkelig som en familie.

Han tar frem mobilen og viser oss noen bilder av døtrene til Trude.

-Jeg er veldig glad i de, sier han. De blir nesten som mine barnebarn. Tuva og Tia er alltid blide og positive, aldri noe surving og grining. De veksler mellom småbruket til pappaen sin og småbruket til mammaen sin annen hver uke, og det ser ut til å fungere utmerket. Begge er nok veldig enige i at «Hæst æ bæst».

Nok engang trekker han på smilebåndet.

-De er på god vei til å bli Jessheim-fjortiser, så samboeren Lars og pappaen må nok snart ligge klar med hagla når lokale friere kommer durende på mopedene. Men begge gutta har lang hestehale og skjegg og ser litt «skumle» ut. De skal ha baller de som tør å komme inn på tunet der!

Carl-Erik setter også stor pris på samboeren til Trude.

-Lars er helt fantastisk på alle måter, og han og Trude utfyller hverandre perfekt. Han er like snill som henne, selv om han ser ut som en MC-ramp, har flipp-skjegg, lang hestehale og er svær og kraftig.

Carl-Erik kommer med et gutteaktig blikk.

-Jeg ser på han som en slags Fantomet, ler han. Han er hard mot de harde, og snill mot de snille.

Carl-Erik visste at Trude og Lars kom til å bli sammen lenge før de selv gjorde det. Han husker godt hvordan han og de andre på jobben la merke til at Trude begynte å kle seg en smule mer sensuelt og ble enda litt mer opptatt av fasaden. Samtidig begynte «en langhåra rocker» på to meter, som jobbet på lageret, å vanke oppe på innkjøpsavdelingen. Han endte alltid borte ved pulten til Trude.

– Jeg mistenker Lars for å lage seg noen ærend for å komme i kontakt med Trude, for han hadde egentlig ikke så mye der å gjøre. Jeg hadde skjønt for lenge siden preferansene til Trude når det kom til menn, og var sikker på at disse to kom til å finne tonen.

Selv om Carl-Erik flyttet til Spania for et par år siden, har ikke det gått utover vennskapet.

-Trude kommer ned hit med familien til Costa Blanca hver sommer og er her i noen uker, hjemme hos meg.  Mange spør meg hvordan jeg orker å ha besøk av så mange på en og samme gang, over så lang tid. Da forteller jeg at det hadde ikke gått med noen andre, og at når Trude og kompani kommer er det som å få besøk av familien.

Han lener seg tilbake i stolen og smiler skøyeraktig.

-Når de er her er det kvinnfolk på alle bad når jeg skal dit, spesielt på morgenen. Når jeg kommer tilbake 15 minutter etterpå, er de fremdeles der! Han langhårete typen er ikke noe bedre. Ser ikke akkurat noe femi ut, men det tar nok litt tid å stelle det lange håret og skjegget, ler han.

Carl-Erik tar seg en slurk av Colaen.

-Men det går helt greit, sier han avslappet. Jeg bare synes det er så koselig å ha dem på besøk. Dessuten drar vi sammen til Aqualandia hvor jeg i deres selskap hygger meg som et barn. Jeg er ingen golf type, men å herje i vannsklia med dem er herlig.

Carl-Erik sier han er sikker på at vennskapet han deler med Trude kommer til å vare livet ut.

-For det første så kommer hun aldri til å bli noen gammel kjedelig kjerring. Jeg ser for meg at hun kommer til å holde liv i oss alle i evig tid, så morsom og god er hun. Og, som sagt, forholdet vårt er basert på et sterkt vennskap, er som et solid familiebånd, alt uttrykt rett fra hjertet. Slike forhold går ikke i oppløsning, uansett hva som skjer.