Forventningene var store da bestevennene Hanne Krogh og Jan Thomas skulle opptre og holde tale på Solgården på nasjonaldagen.
Fullt hus. Solen står høyt på himmelen idet gjestene strømmer til Solgården i hundretall for å feire 17. mai. Barn, ungdom, voksne og godt voksne setter seg ned på plassen og retter blikket mot scenen. Direktøren Pablo Sbertoli og Marianne Moe Sbertoli ønsker gjestene velkommen, før det blir annonsert at Hanne Krogh skal opptre.
-Tenk deg at vi skulle få oppleve dette, sier en eldre dame i rullestol.
-Hysj, nå kommer Hanne Krogh på scenen, hvisker venninnen som sitter ved siden av.
En brakende applaus fyller hele plassen. Alle synger med når Krogh starter sin opptreden med sangen «Mellom Bakkar og Berg». Gleden er stor blant barna når de blir invitert opp på scenen for å synge sammen med damen som hele Norge elsker.
-Vet du hvem jeg er, spør sangerinnen et av barna som bare rister sjenert på hodet.
-Jeg vet hvem du er, smiler en skøyeraktig jente på rundt seks år. Du er hun fra «Reisen til Julestjernen».
På plassen sitter gjestene og venter på dagens høydepunkt. Når Krogh til slutt endelig fremfører «La det Svinge», er det ikke en eneste en som sitter stille i stolen sin.
-Det er så hyggelig å være her i dag, sier Krogh med sitt bredeste smil. Og det er spesielt morsomt at Jan Thomas er her og skal holde hovedtalen!
Personlig tale. Den elegante mannen kommer på scenen i en skinnende, skreddersydd dress, og applausen vil ingen ende ta. Det blitzer fra alle kanter. Til og med de aller minste stiller seg foran scenen med store øyne.
-Jeg setter stor pris på at jeg ble invitert til å holde 17. mai talen her i dag, sier stylisten. Det første jeg tenkte på var hva jeg skulle ha på meg!
Talen varer i mange minutter, mens Jan Thomas forteller om sin barndom og ungdom, som ikke alltid var like lett. Etterhvert som han vokste opp, kom spørsmålene: Hvorfor er du så annerledes? Hvorfor snakker du som du gjør, og hva med alle disse fargerike klærne? Hele talen er preget av hvor viktig det er, uansett alder, at man er seg selv. At man tør å kle seg akkurat som man vil og være tro mot seg selv, på tross av kritikk, og på tross av janteloven. Han spøker mye innimellom, til publikums store glede.
-Jeg begynte karrieren min med å stripe og sette permanent i håret til moren min, sier han alvorlig. Resultatet var at håret falt av. Hvorfor ler dere? Jeg ser flere her blant publikum som har gjort noe av det samme på seg selv!
Stemningen er til å ta og føle på når talen er over og Jan Thomas går ned fra scenen og gir bestevenninnen Hanne en god klem. De blir raskt omringet av en flokk mennesker — alle vil ha en selfie. Ønsker man et godt bilde av bare Krogh og Jan Thomas, er det bare å stille seg bakerst i køen og vente tålmodig. Det tar ‘bare’ et par timer. Selv om solen steker og det har gått i ett de siste timene, er venneparet like blid.
Vennskap ved første blikk. Hva betyr vennskap for deg, Jan Thomas?
–Vennskap betyr alt for meg, fastslår stylisten. Man velger ikke sin familie, men det gjør man med gode venner. Jeg har ikke så mange av dem, men de jeg har tar jeg godt vare på. Hanne er ankerfestet i livet mitt. Det er henne jeg ringer først både når ting er greit og når det ikke er så greit.
Venneparet møttes for første gang i Los Angeles. Det var vennskap ved første blikk.
-Jeg hadde vært en stor beundrer av Hanne i mange år. Det var som en drøm; plutselig stod hun foran meg! Å møte henne personlig var som å komme hjem. Alle brikkene falt på plass.
-Jeg visste umiddelbart at dette var en jeg kunne stole på, sier Krogh. Tilliten var så stor at jeg lot ham klippe håret mitt – med en kjøkkensaks! Etter at vi hadde sittet og kost oss med et par drinker, sa Jan at det var på tide at jeg forandret på håret mitt. Da tok han frem kjøkkensaksen og ga meg verdens beste hårklipp!
Et magisk øyeblikk. Jan Thomas glemmer aldri det øyeblikket.
-Det er noen av de mest morsomme tingene vi har gjort sammen. Men i går, da Hanne og jeg satt sammen ved bassenget i hagen hennes i Albir, delte vi nok en magisk stund. Det er sjelden at vi har tid sammen bare jeg og henne. Jeg tenkte på hvor deilig det var å bare sitte der og nyte tilværelsen sammen med henne og hvor heldig jeg er som har henne i livet mitt.
Krogh ler sin typiske trillende latter, før hun blir litt mer alvorlig.
-Jeg følte akkurat det samme. Det var ikke noe spesielt som skjedde, og det er kanskje det som var så fantastisk. Det skjer så mye i våre liv – hele tiden – at det blir lite tid til å ikke si noe spesielt, og bare nyte hverandres selskap. Det gjorde vi i går. Det fikk meg til å tenke på at jeg ønsker å bli gammel sammen med Jan, om han er i stand til å bli gammel da, ler hun.
Livet i Albir. Hun tar frem mobilen og viser frem et bilde av den vakre eiendommen hun har på Costa Blanca.
-Dette er et sted hvor jeg alltid føler meg lykkelig, sier hun oppriktig. Der finner jeg fred og ro.
-Jeg bare elsker å være der, legger Jan Thomas til. Dessuten byr området på så mye spennende, og jeg har møtt så mange flotte mennesker. Jeg vil komme tilbake så ofte jeg kan.
Ifølge venneparet er det fordi at de er så like og forskjellige på samme tid at de trives så godt sammen. Begge beskriver den andre som et godt og intelligent menneske.
-Men Hanne er attpåtil en veldig kjærlighetsfull person, sier Jan Thomas.
-Og Jan er spenna gærn, spøker venninnen.
Beskytter hverandre. De to spør hverandre ofte om råd, samtidig som de beskytter hverandre når det trengs.
-Det er klart jeg kunne ha spurt Jan om tips når det gjelder sminke og klær, men det er kanskje når jeg står foran viktige livsvalg at jeg ringer ham først.
-Jeg spør Hanne om råd om absolutt alt, sier Jan Thomas. Og jeg kan stole på at om det skjer noe rundt meg som hun ikke liker, ringer hun med en gang. Hun er en veldig beskyttende person som alltid er der.
Begge synes det er ekstra hyggelig å kunne feire 17. mai sammen på Solgården i år.
-Jeg elsker dette stedet, og det betyr noe helt spesielt for meg, påpeker Krogh. Jeg ble kjent med Solgården gjennom direktøren og kona hans, som er verdens mest fantastiske mennesker. De driver dette stedet med en stø hånd, og de gir alt for at gjestene skal føle seg akkurat som hjemme.
En blank sekser. Jan Thomas nikker erkjennende.
-Jeg er overveldet over mottakelsen jeg har fått, både fra direktøren Pablo og hans familie, og fra gjestene. Jeg var litt nervøs før talen. En ting er å snakke foran et publikum du er vant med, det har jeg gjort mange ganger før. Men her i dag er det så mange forskjellige mennesker og aldersgrupper, jeg var litt bekymret over at jeg ikke skulle klare å møte alle forventningene.
Han ble spesielt rørt da en eldre dame som har feiret 17. mai på Solgården i hele tretti år, kom bort til ham og sa at talen hans var den beste hun hadde hørt hittil.
-Det er jo ikke så rart, ler Krogh. Hadde jeg skulle gitt ham et stjernekast, hadde det blitt en blank sekser! Han var seg selv, samtidig som han var opptatt av publikum. Det er en av Jan sin store egenskaper.
Plassen på Solgården er endelig tom for mennesker. Venneparet skulle likt å tilbringe flere dager i Spania, men det står mye på agendaen i Norge de neste dagene. Jan Thomas har mange prosjekter, og Krogh skal finpusse de siste detaljene til forestillingen «Bibelen» som finner sted i Oslo konserthus i slutten av mai.
Hasta pronto, amigos!
Liker du facebooksiden vår, www.facebook.com/din.reportasje, vil du motta alle våre reportasjer idet vi legger dem ut.