Lykkelige småbarn på ponnier, glade ungdommer som steller hester, avslappede foreldre som kobler av på en benk under solen eller i salen på vei ut i skogen. Velkommen til Centro Hipico Sierra Helada.
Det er tidlig på formiddagen når Din Reportasje ankommer ranchen, som befinner seg i landlige omgivelser noen få kilometer unna Albir sentrum. Ranchen ligger som en oase omringet av flotte trær og grønn natur. Midt på den store plassen ved inngangen, står det benker og bord. Rundt er det flere båser hvor hestene står.
Vi blir møtt av Cathy og Antonio, som er eierne, og sønnen deres, Aitor. De inviterer oss på noe å drikke, og vi setter oss ned på benkene rundt bordet som står i skyggen under et tre.
-Det er så fredelig og vakkert her, sier vi. Det er som å komme til en annen planet.
-Ja, det sier alle når de kommer hit, ler Antonio mens han klapper seg på brystet.
Han forteller det er nesten førti år siden han begynte med stall her. På grunn av stor arbeidsløshet i Andalucia, hvor han kommer fra, flyttet familien til Costa Blanca. Før det, hadde Antonio jobbet som stuntmann i flere amerikanske spagetti-western, og han ga selveste Clint Eastwood noen gode hestetips.
-Det var en fin tid, mimrer han. Jeg møtte flere store stjerner, som Alain Delon og Charles Bronson. De var alle veldig hyggelige. Vi tok dem med rundt, og det ble mange festlige middager på kvelden. De elsket alt som hadde med Spania å gjøre.
Tonje Fjeldberg Elshaug og Elisabeth og Rolf Otto Skarveland, som har hester på ranchen, slår seg sammen med oss.
-Dere må bli med på ridetur, sier Elisabeth. Dere kan låne mine hester. Før dere vet ordet av det, blir dere like hestegale som oss!
Hun forteller at hun kommer til stallen nesten hver dag.
-Jeg elsker å være her, ikke bare for å ri, men for å delta i livet på ranchen. Det er så mange hyggelige mennesker, vi er som en stor familie. Når jeg er ferdig med å stelle hestene mine, hjelper jeg Antonio og Aitor med de andre hestene. Jeg får så mye tilbake for det. De er så snille med datteren min, som er med i ponniklubben og som er med på ridekurs hver lørdag. Og Antonio og Aitor hjelper meg med hestene mine når jeg drar på ferie eller må være borte noen dager.
Mannen hennes setter også stor pris på å være på ranchen.
-Jeg er ikke noe typisk hestemenneske, men det er veldig sosialt her, og man tilbringer kvalitetstid med familien. Jeg tar kurs, det er greit å vite mer, kjenne hesten bedre, og vite hva man skal gjøre hvis noe skjer.
Tonje nikker.
-Jeg ser ikke på meg selv som noen god rytter heller, sier hun. Men jeg elsker hester og alt det som følger med. Jeg føler noe helt spesielt når jeg er her eller drar på tur med hesten min i skogen. Det er rene terapien.
Emilie, datteren til Tonje, kommer bort. Hun tilbyr å vise oss rundt på ranchen. Vi går fra hest til hest — den ene vakrere enn den andre. Hver og en kommer bort og stikker hodet ut for å bli klappet på.
-Det er ikke noe å være redd for, sier Emilie rolig. De er veldig snille alle sammen, og de elsker å få kos. Dette er hesten min. Den heter Pippi. Skal vi gå inn?
Hun forteller at hun kommer nesten hver dag, etter skolen.
-I tillegg tar jeg ridekurs hver helg. Noen ganger hjelper jeg også til når de aller minste lærer å ri. Jeg har mange venner her, og de kommer fra mange forskjellige land!
På veien tilbake til bordet, går vi forbi to unge damer som holder på å vaske hestene sine.
-Det er jo så varmt, sier Emilie. De liker å få seg en kald dusj.
Nå har flere bord blitt satt sammen på plassen, og det er mange mennesker. Alle har tatt med noe å spise, som de har satt på bordene.
-På lørdager møtes vi her og spiser lunsj sammen, sier Cathy. Vi setter opp et langbord for de voksne, og et annet for barna. Alle koser seg.
En ung kvinne, Olena Adamske, fra Ukrania, kommer bort til oss.
-Man trenger ikke å ri for å trives her. Jeg er egentlig redd hester, likevel så liker jeg veldig godt å komme hit. Jeg kom opprinnelig for barna mine, begge er hestegale. De har ikke egen hest, men de kommer så ofte de kan for å ri og delta på ridekurs.
Datteren, Olga, nikker.
-Jeg elsker alt som har med hester å gjøre, smiler hun beskjedent. Når jeg er ute og rir, føler jeg meg fri. Hestene formidler noe spesielt til meg, som ikke kan forklares med ord. Det er ingenting som får meg til å slappe av mer enn å være på hest.
Fjortenårige Malin er enig.
-Jeg elsker å være sammen med hesten min. Vi har et helt spesielt forhold. Jeg kan snakke med den om alt, og den sier aldri noe som jeg ikke liker. Og det å være her på stallen føles veldig trygt. Det er alltid noen som tar imot deg med et smil, og som får deg til å føle deg hjemme.
En gruppe jenter ler bak oss.
-Kan dere ta et bilde av oss, spør de.
De står sammen med Aitor, som er dagens store midtpunkt. Alle er veldig glad i ham, også de aller minste.
-Han er veldig morsom sier lille Marcelia. Jeg kommer ofte hit for å leke med han. Han finner på mye rart.
Hun ser på oss med store øynene:
Har dere hest her også? Vil dere se min? Jeg har en hvit ponni! Den heter Manolo Lolo, og er den fineste hesten her!
Tilbake ved bordene, er det klart for hovedretten. Elisabeth har laget norsk hakk til alle, og det står en kjempestor kjele med hele 35 liter på bordet. Det serveres til og med norsk knekkebrød.
-Det er ingenting som er bedre en spansk mat, smiler Antonio, men denne retten er faktisk veldig god. Dere må smake. Sett dere ned.
Ved bordet snakkes det flere språk, og latteren er til stede hele tiden.
-Dere må lære å ri, smiler Cathy. Det er private ridetimer for alle aldre i løpet av uken. Man har også mulighet til å ri tur i skogen med hele familien. Så er det rideklubb for barn fra 4 til 18 år hver lørdag og søndag fra og med oktober. Vi har erfarne hester og sertifiserte ridelærere, noen av dem er norsktalende.
Hun legger til:
-Er det noen som er i området på ferie og som ønsker å ri, så henter vi dem på hotellet og kjører dem tilbake. Det er mange som benytter seg av denne servicen.
-Er det dyrt å ta ridetimer?
Hun rister på hodet.
-Vi har priser som passer alle lommebøker, og de ligger på 18 til 25€ timen.
Nå er tiden inne for ridekurs for de små. Ponniene blir ført ut. Det høres barnelatter overalt. Dette ser ut til å være ukens store høydepunkt. Mens barna er opptatt med denne ‘leken’, forbereder foreldrene seg på en bedagelig ridetur i skogen. Det frister å bli med, men jobben kaller.
På vei ut, møter vi en gruppe konkurranseryttere iført stilige ridebukser og tøffe ridestøvler. De er i godt humør og ler seg imellom. Vi ser en smule misunnelig på dem. I bilen, på veien tilbake til kontoret, blir avgjørelsen tatt. Neste uke blir det å komme tilbake og sette seg i salen for første gang.
Trykker du på bildene, kommer de ut i stort format.
Lik siden vår på facebook, Din Reportasje, og motta alle våre reportasjer gratis.
