Én av fire norske tiåringer strever med lesing. Dette ønsket Regine Nagelhus å gjøre noe med. Veien har vært lang og vanskelig, noen ganger smertefull. Nå er hun endelig i mål.
Tekst og foto: Ann-Louise Gulstad
DIN REPORTASJE møter Regine der hun har bodd i perioden med portforbud, noen få meter unna Den norske skole Costa Blanca (DnsCB). Skolen hun begynte å jobbe på for flere år tilbake, og som ble starten på en metodikk for lesestartsvansker, som nå brukes av over 500 skoler i Norge.
– Helt siden lærerskoletiden har drømmen om å jobbe ved en norsk skole i Spania fulgt meg. Jeg hadde flaks og fikk muligheten til å jobbe som spesialpedagog ved DnsCB. Jobbmessig var det som å komme til himmelen. Vi lærere fikk både handlingsrom og tillit i jobben vår. DnsCB var en trygg arbeidsplass der arbeidsomme og nytenkende sjeler fikk blomstre.
Regine spør oss om vi vil ha noe å drikke. Hun kommer tilbake med et stort glass vann. Selv drikker hun en kaffe. Når hun blir spurt om hvorfor hun valgte å bli lærer, drar hun på smilebåndet.
Odelsjente fra Snåsa
-Jeg er født og oppvokst på Snåsa. Jeg var odelsjente på en gård der ingen av foreldrene mine likte gårdsarbeid. De hadde fulgt bondesamfunnets forventninger og gjort sin plikt med å føre familiearven videre. Det er litt sårt å tenke tilbake på nå, men utdanningsvalget mitt ble tatt på grunnlag av at jeg var odelsjente og det var sterke forventninger om at jeg skulle komme hjem og frigjøre faren min fra yrket som bonde. Snåsa er et lite sted og yrkesmulighetene var ikke så mange. Min egen analyse var at valget ville stå mellom sykepleier eller lærer. Jeg besvimer om jeg ser blod, og da ga svaret seg selv.
Hun søkte derfor lærerskolen. Det skulle vise seg å være et godt valg, for hun trivdes fra første stund.
-Jeg har aldri angret på at jeg ble lærer, og senere pedagogisk psykologisk rådgiver. I et av mine første år som lærer underviste jeg en gutt på ni år som bare kunne fem bokstaver. Han kunne ikke noen flere da skoleåret var over, selv om jeg hadde fulgt alle råd fra erfarne fagfolk. Hadde jeg kunnet iMAL den gang, vet jeg at historien hadde vært en annen. Erfaringen vekket imidlertid nysgjerrigheten på kunnskap om lese- og skrivevansker. Det manglet ikke på litteratur om dette fagfeltet, men når det kom til praktiske tiltak for elevene har det nok hele tiden ligget i underbevisstheten min at det må da finnes noe mer!
Vi setter oss ned ved kjøkkenbordet for å ta en prat. Regine kan fortelle at hun har vært på Costa Blanca siden onsdag 11. mars.
Selvvalgt portforbud i Spania
-Da reiste jeg ned til Spania og inn i selvvalgt portforbud, sier hun. Tidligere på dagen satt jeg på kontoret mitt i Oslo. Jeg fulgte jevnlig med på utviklingen av koronasituasjonen i Spania fordi sønnen min er elev på Elian’s British School i La Nucia. Utover dagen så jeg konturene av skolestenging og stengte landegrenser. På ettermiddagen var det flyavgang til Alicante, og ved midnatt landet jeg i Spania. I min naivitet tenkte jeg at nedstengingen av samfunnet ville vare et par uker. Den gang ei. Lite visste jeg da hvor travelt det skulle bli på jobb!
Siden de to første skoleårene er kritiske for barn med bokstavvansker, var det opplagt for Regine at iMAL måtte delta i koronadugnaden.
-Vårt bidrag ble å tilby norske skoler gratis tilgang til våre digitale læremidler. I tillegg la vi ut korte online-kurs som støtte for foreldre som skulle følge opp iMAL-øvingen hjemme. 600 nye skoler fikk tilgang til iMAL under skolestengingen. DnsCB var tidlig ute med å ønske iMAL til sine elever under skolestengingen, noe de selvsagt fikk.
Unntakstilstanden ble en travel tid. Vårens stedlige kurs for pedagoger ble avlyst og gjort om til onlinekurs.
-Det var gledelig å følge med på at skolestengingen førte til et syvmilssteg innenfor digital undervising og utnyttelse av digitale læremidler. Frem til sommerferien hadde 500 pedagoger og skoleledere deltatt på iMALs onlinetilbud. Ukentlig kunne jeg glede meg over hyggelige mailer som tikket inn fra lærere eller foreldre som skrev: “Vår sønn har hatt stor fremgang siden vi begynte med dette rundt påske” og “iMAL har vært til stor nytte for oss”.
Skapte iMAL i Alfaz
Det var på skolen i Alfaz at den første steinen med hensyn til iMAL ble lagt. I 2008 etterkom rektor et foreldrepars ønske om å prøve ut en metodikk fra USA, The Association Method.
-Foreldrene, som har gitt meg tillatelse å fortelle om saken, hadde ønsket seg denne metodikken inn i undervisningen til sønnen helt fra han begynte på DnsCB i første klasse. Med skam å bekjenne må jeg tilstå at vi spesialpedagoger på skolen hadde møtt foreldrenes ønske med arroganse. Vi lyttet halvhjertet til foreldrenes informasjon om den fremgangen denne metodikken hadde gitt de to siste barnehageårene. Vi satte oss ikke inn i materialet foreldrene ga oss, og vi leste oss heller ikke opp på metodikken foreldrene så sterkt ønsket videreført. I stedet var vi mer opptatt av å fortelle om hvor mye erfaring og kunnskap alle spesialpedagogene ved skolen hadde.
Skoleårene gikk, tradisjonelle undervisningsmetoder ble brukt og spesialister kom med sine råd og anbefalinger. Etter fem år på skolen hadde ikke gutten lært noen bokstaver, og ferdigheter som han kunne da han startet i første klasse var blitt dårligere.
-I slike situasjoner er det helt vanlig at skolen begynner å forklare manglende utvikling hos barnet med store lærevansker, fremfor å se kritisk på egen praksis. Derfor ble jeg overrasket da jeg ble bedt om å komme inn på rektors kontor og han sa til meg at han visste at PPT ikke anbefaler opplegget, men siden skolen ikke kunne vise til fremgang mente han det var klokt å komme foreldrenes ønske i møte med hensyn til den amerikanske metoden. ”Jeg vil at du skal ta jobben med å undervise etter denne metodikken”, sa han. Jeg ble kraftig provosert. Skulle et foreldrepar bestemme hvordan jeg, en erfaren spesialpedagog, skulle undervise? Skulle vi virkelig la oss styre av foreldre som hadde for store forventninger til barnet sitt, og attpåtil bruke en metodikk som ikke var anbefalt av fagmiljøene?
Møtte seg selv i døra
Rektor hadde bestemt seg. Metodikken skulle prøves, og noe motvillig fikk Regine ukentlig veiledning i metodikken på Skype.
-Jeg må innrømme at her møtte jeg meg selv i døren. Etter bare et halvt år hadde gutten lært alle bokstavene, og var godt i gang med lesing og skriving. Parallelt med at flere pedagoger på skolen fikk kunnskap om assosiasjonsmetoden oppdaget flere pedagoger på DnsCB at elementer fra denne metodikken var til god hjelp for barn som strevde med lesestarten. Små men viktige forandringer i metodikken for tradisjonell begynneropplæring førte til at alle barna vi jobbet med lyktes med å lære bokstaver og knekke lesekoden. Gleden i barnas ansikt når de endelig mestret problemene gjorde at vi stadig oftere snakket om at arbeidsmåtene vi hadde videreutviklet fra assosiasjonsmetoden burde ut til alle barn som strever med lesestarten.
Regines vei gikk etter hvert tilbake til Norge og Trøndelag, med pedagogjobb i Steinkjer kommune. Hun var tilbakeholden med å fortelle om oppdagelsene de hadde gjort med bokstavlæring, lese- og skrivestart på skolen i Spania.
-Jeg hadde en antakelse om at nye arbeidsmåter med utgangspunkt i ukjent metodikk kunne bli motarbeidet. Det skulle vise seg at jeg fikk rett. Likevel fikk jeg prøvd ut metodikken med fire elever med svært gode resultater, med godkjennelse fra barnas foreldre, selvfølgelig.
I 2014 startet hun opp som kontaktlærer på første trinn. Hun hadde ingen plan om å bruke det hun hadde lært, men da høstferien kom, så Regine at noen av elevene i klassen hennes ikke greide å henge med på bokstavlæringen.
En revolusjonerende metode
-Da kom ideen til å prøve ut arbeidsmåtene for alle elevene i klassen. Det var magisk å se at alle elevene mestret i klassefellesskapet. Har du sett lyset i øynene til et barn idet lesekoden knekkes, så forstår dere hva jeg sikter til. Det ble også tydelig for meg at å lykkes med bokstavene sammen med klassekameratene førte til et mer inkluderende klassemiljø.
Å bruke denne form for arbeidsmåte er svært tidkrevende å planlegge for læreren, og det var mens hun satt og klippet og limte på Ogndal skole at hun fikk ideen til hvordan digitale læremidler ville kunne lette lærernes planlegging og gi elevene individuelt tilpassede oppgaver. Dermed kunne det bli mulig å hjelpe barn med lesestartvansker i hele landet.
-Jeg innså ganske raskt at kommersialisering måtte bli veien videre for ideen min. Kommunen jeg jobbet i hadde en flott plan for innovasjon i offentlig sektor, men gode planer er ikke nok. Jeg hadde nå sett så mange elever som hadde strevd med bokstaver lykkes. Jeg var overbevist og utålmodig på barnas vegne. Jeg hadde ikke tid til å jobbe strategisk opp mot en skeptisk administrasjon. Jeg ble helt klart sett på som en rebell-pedagog som visste best og som ikke kunne samarbeide med andre. Motstanden jeg møtte gjorde at bedriftsetablering ble løsningen, og dermed så iMAL Norge AS dagens lys.
Læringskurven har vært loddrett. Både programmering og bedriftsutvikling var helt nye områder for Regine.
Levde på sparepenger
-De som har gått veien før meg, sier at å komme i salg tar tre ganger lengre tid enn man tror. Det er helt sant. I starten levde jeg på sparepenger, og for å holde utgiftene nede sov jeg på benker på flyplasser og togstasjoner når jeg var på reise for å besøke skoler i Norge. Målet var jo å få reisebudsjetter til å strekke til lengst mulig, og dermed kunne nå flere barn raskere. Jeg var ikke høy i hatten da privatøkonomien min begynte å blinke rødt. Allerede høsten 2015 hadde jeg fått et forvarsel om at det kunne bli vanskelig for meg å få lærerjobb i kommunen jeg bodde i. Jeg hadde vært ansatt i vikariater, og fikk plutselig ikke reengasjering. Jeg visste at jeg ikke ville ha penger til å betale mat og regninger når februar 2016 kom. Da ville sparepengene mine være oppbrukt.
Hun fattet likevel håp da det ble utlyst ti nye lærerstillinger ved Steinkjer voksenopplæring, midt i skoleåret. Dette var hennes sjanse.
-Jeg husker godt kvelden da mailen med avslag om jobb kom. Reaksjonen var spontan. For første gang i mitt liv har jeg kastet opp på grunn av psykisk påkjenning. Kaldt vann i ansiktet etterpå klarnet hodet litt. Jeg logget meg på Facebook og la ut at jeg søkte jobb. Noen dager etterpå hadde jeg greid å få meg jobb i pedagogisk psykologisk tjeneste i Skaun kommune. Hybeltilværelse og ukependling er ikke gunstig når man har forsørgeransvar, men det fantes ikke noe alternativ. Med inntektsbringende jobb fikk jeg fotfeste igjen, og kunne fortsette å utvikle bedriften min.
Det var på Viggja skole i Skaun at hun fikk se en elev som brukte læremidlet hun selv hadde utviklet for første gang. Det ble en overveldende opplevelse.
-Da jeg i tillegg hørte begeistringen hos læreren som jobbet med eleven, visste jeg at dette kom til å gå riktig veien. Fra vinduet på Viggja skole så jeg utover Trondheimsfjorden. Det var umulig å skjule gledestårene.
Konseptet Regine hadde utviklet fikk god mottakelse av lærere i hele Norge. Inntektene begynte å komme, og i januar 2018 solgte bedriften hennes nok til at hun kunne ta ut lønn hver måned.
Endelig ett lys i tunnelen
-Jeg valgte igjen å jobbe med iMAL på heltid. 21 000 kroner brutto i måneden er ikke mye, men jeg var blitt vant med å greie meg med lite. Endelig begynte jeg å se lyset i tunnelen.
Når nye arbeidsmåter kommer inn i skolen følger det gjerne med spørsmål om forskningsbelegg. I mars 2020 fikk iMAL forskningsmidler.
-Nå var jeg virkelig på rett vei. Jeg var så heldig å få SINTEF som prosjektleder. De har systematisert resultater fra masteroppgaver som er skrevet om iMAL tidligere, og sendt ut spørreskjemaer til skoler som har brukt iMAL. Et viktig resultat av forskningsprosjektet var at lærerne har stor nytte av iMAL-kartleggingen. Det har fått meg til å forstå at digitalisering av kartleggingen vår er et område vi bør utvikle.
I dag lever iMAL sitt eget liv rundt om på skolene i Norge. Lærerne fremsnakker opplegget og det spres uten Regines hjelp.
Årets sosiale entreprenør
-Til tider er det vanskelig å forstå at iMAL blir brukt på 500 skoler i Norge. De tre siste årene har jeg mottatt to priser for iMAL. I 2017 vant jeg Innovasjonsprisen i Trøndelag, og i 2019 ble jeg kåret til Årets Sosiale Entreprenør av Investeringsselskapet FERD. Begge prisene ga verdifulle pengegaver som i sin helhet er brukt til videreutvikling av produktene.
De neste to årene blir fokuset digitalisering av iMAL-kartleggingen som igjen vil gjøre iMAL-læremidlene adaptive.
-Vi skal fortsette å jobbe for å nå ut til flest mulig barn som strever med lesestarten. Så bli det veldig spennende å se hvordan responsen i Sverige og Tyskland blir. Det får vi trolig svar på de to neste årene, avslutter læreren.
MER OM iMAL iMAL står for Integrert, Multisensorisk, Assosiasjonsbasert, Læring. Dette gir hentydninger om hvordan hjernen kodes til lesing. Barn som har nytte av å jobbe med iMAL har vansker med å overføre kunnskap fra arbeidsminnet og over til langtidsminnet. Både arbeidsmåter og læremidler i iMAL er designet for å avhjelpe denne minneproblematikken. Sett utenfra kan det være vanskelig å forstå hva som skiller vanlig undervisning fra iMAL. Kun små endringer i den tradisjonelle undervisningen er nødvendig. Det er iMALs fordel, men også iMALs ulempe. Pedagoger som ikke setter seg godt nok inn i metodikken forstår ikke nyansene, og dermed greier de heller ikke å bruke metoden slik at elevens potensial for å knekke lesekoden blir utløst.
Solveig Langvatn. Lærer i Askøy kommune.
Mitt første møte med iMAL var som nyutdannet lærer på Askøy. En av mine første arbeidsoppgaver var ansvaret for intensiv opplæring med elever som hadde vansker med å lære å lese og skrive på 2. og 3. trinn. Det finnes et hav av muligheter og tanker om hvordan jobbe med bokstavinnlæring. Som nyutdannet føltes dette i overkant overveldende. Hvor skulle jeg starte?
En kollega tipset meg om iMAL, og etter å ha sett nettkursene var jeg overbevist om at dette var noe jeg ville satse på. Å ha et konkret verktøy er gull verdt. Det skaper forutsigbarhet, både for meg som lærer og ikke minst elevene. iMAL gav raskt gode resultater. Elevene likte oppgavene og arbeidsmåten, og jeg som lærer fikk til enhver tid god oversikt over elevenes faglige nivå. Gleden av å mestre var tydelig hos elevene, og tilbakemeldingene fra foreldrene var utelukkende positive. Det å se at barnet sitt begynne å knekke lese- og skrivekoden var en stor glede.