Etter noen år som fastboende, begynte Ann-Louise å utforske Costa Blanca på alvor. Resultatet er boken ”Veiviseren”, som leder deg til spennende reisemål.
Da Ann-Louise kom til Costa Blanca i 2015, var hun lite kjent i området. Gjennom magasinet DIN REPORTASJE, som hun etablerte høsten 2017, ble det mye reising langs hele kysten. Da oppdaget hun det hun beskriver som et ordentlig skattekammer.
-Jeg hadde aldri trodd at det fantes så mye spennende på Costa Blanca, smiler hun. Hver gang jeg kom til en ny landsby, fikk jeg lyst til å bli bedre kjent. Da jeg var ferdig med det jeg skulle gjøre for magasinet, satte jeg av litt tid til å spasere rundt. Veien gikk alltid til gamlebyen, og hver gang jeg hadde tid dro jeg til et museum, til stranden eller til et utsiktspunkt. Overraskelsen var like stor hver gang. Jeg kom til spektakulære steder som jeg ikke ante eksisterte. Det ene mer spennende og vakrere enn det andre.
Stor respons online
Da hun kom tilbake til kontoret, pleide hun å dele sine erfaringer på Facebook, med bilder og noen linjer som beskrev stedene hun hadde besøkt. Det hun ikke hadde regnet med, var den store responsen på disse innleggene. Hver gang kom det inn mange meldinger fra folk som bodde på Costa Blanca, og som gjerne ville følge i hennes fotspor.
– Postene var jo mer beregnet på nykommere, så akkurat dette kom som en stor overraskelse. Jeg tok det for gitt at jeg var en av de få fastboende som ikke visste om disse stedene. Jeg svarte så godt jeg kunne på alle henvendelsene, og ga dem veibeskrivelser, som var det de fleste spurte om. Så gikk det noen dager, og da sendte de meg bilder fra sine egne turer, og med en stor takk for at jeg hadde gjort dem bevisst på plassen.
Dette gjorde at Ann-Louise tenkte det kunne være en god idé å samle sammen disse turene hun gjorde i en bok.
Mangfoldig
-Det var allerede noen bøker om Costa Blanca, men de fleste gikk ut på fjell- og fotturer. Jeg var mer interessert i byer og landsbyer, vakre utsiktsposter og strender, borger, grotter, shoppingmuligheter og morsomme muséer. Steder som hele familien kunne ha glede av.
Planen var å starte på boken i 2020. Gulstad kom så vidt i gang, men pandemien bremset prosjektet. Journalisten la boken på is, men var fast bestemt på at hun skulle ta opp tråden igjen når tiden var inne.
-Det var først i januar 2022 at jeg tok frem blokk og penn og begynte å skissere en midlertidig sideplan og skrive ned mulige navn på boken. Det siste brukte jeg mye tid på. Jeg fant ut at ”Veiviseren” passet boken som hånd i hanske, for det er nettopp det den gjør. Den viser deg veien til Costa Blancas mange skatter.
Hun skjønte fort at hun ville trenge hjelp, for det var mange steder som skulle besøkes.
-Man finner jo mye informasjon online, men den stemmer ikke alltid, og da er det greit å kontrastere ting med å reise til stedet selv. Venner ble med på turene, og hjalp til med forskjellige ting og kom med tips. Jeg er veldig takknemlig for at de stilte opp.
Et lite smykkeskrin
Det var en av disse vennene som foreslo turen til Rojales landsby, som ble litt av en overraskelse for journalisten. Hun hadde inntrykk av at i Rojales bodde det bare utlendinger, men der tok hun feil.
-Jeg skulle egentlig opp til grottene som ligger på toppen av landsbyen, men da Hilde Håheim Mikelborg foreslo at hun skulle guide meg gjennom selve sentrum først, takket jeg ja. Jeg oppdaget at landsbyen er så typisk spansk som det går an å bli. Flertallet i kommunen snakker faktisk engelsk, men det språket er ikke særlig utbredt i Rojales sentrum, for å si det slik. Selv om byen er veldig liten og ikke har de aller største arkitektoniske opplevelsene, er det en fryd å gå gjennom den. Det er som å reise tilbake i tid, da livet gikk langsommere, da barn lekte i gaten og innbyggerne samlet seg i alle byens hjørner for en hyggelig samtale. De flotte veggmaleriene, som forteller litt om hvordan livet var før i tiden, gjorde veldig inntrykk på meg. Jeg bestemte meg for at dette måtte jeg finne plass til i boken, for Rojales er virkelig en liten perle.
Det ble mange turer på kryss og tvers av Costa Blanca, og journalisten møtte mange hyggelige spanjoler på sin vei. De hadde alle en god historie å fortelle. Dette skjedde spesielt i Benidorm.
-Det er byen jeg aldri har likt, men som jeg begynner å sette pris på fordi jeg har oppdaget at den faktisk er nokså unik. Du må bare vite hvor du skal gå. Jeg oppdaget raskt at Benidorms innbyggere er av det hyggelige slaget. Snakker du spansk er det alltid noen som er villige til å bli med i en samtale. Spesielt den eldre generasjonen, som kan mye om byens historie. Som jeg skriver i Veiviseren: Den historien er like interessant som den er morsom. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at de fleste vil bli overrasket når de leser saken om Benidorm.
Fordommer mot Benidorm
Selv ble hun målløs da hun stod på Middelhavets balkong for første gang. Det samme skjedde da hun fant veien til Benidorm-korset. Med tanke på at hun bodde i nabokommunen, kunne Gulstad ikke fatte og begripe at hun aldri hadde vært der før.
-Grunnen er nok at jeg hadde hørt så mye rart om Benidorm opp gjennom årene, ler hun. Jeg husker at da jeg flyttet til Madrid på slutten av nittitallet, var mine spanske venner flinke til å ta meg med rundt i Spania slik at jeg skulle bli bedre kjent med landet. En dag seilte vi fra Valencia til Villajoyosa. Da vi kom forbi Benidorm var alle spanjolene enige om at dette var Spanias styggeste by. Jeg syntes den virket spennende for den minte meg litt om Manhattan i New York. Da sa spanjolene at Benidorm er fin å se på fra havet, men aldri på nært hold. Det var en by for bråkete engelskmenn og hadde lite annet å tilby meg.
25 år har gått siden den gang, og byen har forandret seg. I dag kan Ann-Louise derfor si at Benidorm har noe for alle, voksne som barn, selv om det fremdeles finnes gater hvor halvnakne engelskmenn fester døgnet rundt. Gulstad rister på hodet og begynner å le idet hun husker øyeblikket hun nokså ufrivillig havnet opp i den delen av Calle Girona hvor festen ingen ende vil ta.
-Den gaten er veldig lang, og den ene delen er forholdsvis fredelig. Jeg havnet altså i den andre enden. Nakne og svette overkropper så langt øyet kunne se, bord dekket med drinker, folk som sang høyt i kor til tonene fra 70- og 80-tallets mest populære låter, for ikke å glemme dusinvis av syttiåringer i miniskjørt som råkjørte opp og ned gatene i sine mobile rullestoler. Men vet du hva? Jeg fant ut at det hele egentlig bare var morsomt. Ting gikk relativt fredelig for seg, jeg så ikke bråk noe sted, bare en gjeng lykkelige mennesker. Noen av dem hadde sloknet i rullestolen, eller kanskje de bare tok en liten siesta. Det tar jo på å drikke fra morgen til kveld.
Når hun blir spurt om hva som er hennes favoritturer i boken, må hun tenke seg om. Det blir stille en lang stund, og undertegnede kan formelig se hvordan hun blar gjennom hele boken i hodet før hun kan svare.
-Det er et litt vanskelig spørsmål. Denne boken er som en berg- og dalbane på den måten at hver sak er så forskjellig og bringer frem forskjellige følelser på forskjellige nivåer. Det er lettere om du spør meg hvilken sak jeg liker best i hver seksjon, ler hun.
Når det gjelder byer har hun sin klare favoritt. Orihuela opplevde hun som rene skattekisten.
-Slik jeg erfarer det, er det den minst kjente byen i seksjonen ”Byer og landsbyer”. Når jeg spør skandinaver jeg kjenner om de har besøkt denne byen, får jeg som regel nei til svar. Det på tross av at det er en kjent by takket være dens historie og ikke minst fordi den er hjembyen til en av verdens mest kjente poeter, Miguel Hernández. Her finner du historie og skjønnhet på alle hjørner, og gamlebyen er smykket med palasser og andre bygninger som tar pusten fra deg. Den som har vært i Orihuela én gang, kommer alltid tilbake, sier de. Det tror jeg på. Uten tvil Costa Blancas vakreste by.
Fascinert av leketøymuséet
Når det gjelder muséer, er det vanskeligere å velge. Etter at hun tenker seg litt om, kommer hun frem til leketøymuséet i Denia.
-Muséene jeg har valgt å ta med i boken er alle veldig spennende, både for barn og voksne. Jeg storkoste meg i Museo del Juguete. Gjennom leketøy som mine foreldre og besteforeldre lekte med, lærte jeg enormt mye om Denias historie.
-Kjøretøymuséet i Guadalest gjorde også veldig inntrykk, selv om jeg ikke er spesielt interessert i motorer. Turen dit er jo en opplevelse i seg selv, takket være det fantastiske landskapet som omkranser Guadalest.
Journalisten syntes det var ekstra spennende å besøke de gamle borgene i Alicante og Denia, hvor hun brukte flere timer.
-Begge har en fascinerende historie, i tillegg til utrolig vakre utsiktsposter. Jeg tok flere hundre bilder på hvert sted, det var vanskelig å velge ut bare noen få. Ellers var grottene jeg besøkte prikken over i-en, og dem vil jeg helt sikkert besøke igjen sammen med venner og familie. At naturen er den største kunstneren, er grottene et godt eksempel på.
Selv er hun ikke noen stor strandperson, men etter at hun tok en runde for å besøke noen av dem, kan hun virkelig understreke at Costa Blanca har noen av Spanias vakreste strender.
-Listen er lang, for de ligger som perler på en snor langs hele kysten. Hundestranden i Alicante imponerte meg. Der trenger du ikke en gang å ta med mat til hunden. Det er en inngjerdet restaurant der, hvor det til og med er en meny for både hund og eier. Vakker sandstrand er det attpåtil.
Mye ny kunnskap
Det som har imponert henne mest i produksjonen av Veiviseren, er all den nye kunnskapen hun har fått. Det gjelder spesielt seksjonen ”Byer og Landsbyer”.
-Det er overraskende å se hvor mye historie som ligger bak gamle bymurer på Costa Blanca. Historie som går mange tusen år tilbake. Jeg lærte utrolig mye av å snakke med innbyggerne, selv om det de fortalte ikke alltid stemmer med den offentlige historien. Men i Spania blir jo folk sjelden enige om hva som egentlig skjedde noe sted. Hvem som har rett er et mysterium. En ting jeg syntes var litt frustrerende var at åpningstidene til de forskjellige stedene ikke alltid stemte med dem jeg fant på nettsiden deres. Dette er grunnen til at jeg vurderte å ikke ta med åpningstidene, men heller fant ut at det var greit å bare gi leserne en veiledende oversikt siden mange steder stenger midt på dagen.
Tekst: Sissel Rotmo Foto: Ann-Louise Gulstad/ Hilde Håheim
Om du ønsker å kjøpe ”VEIVISEREN – Costa Blanca”, finner du den på bokhandelen Papelería-Librería El Cantó i Alfaz del Pi sentrum, Den Norske Bok Cafe’n og Costa Blanca Klinikken i Albir, Restauarant NoR i Benidorm, Hotel Vistamar i Villajoyosa, Sol Homes i Guardamar, Costa Blanca Bolig i Ciudad Quesada og på Scandigo Supermercado i Torrevieja. Ikke alle steder tar kort, så greit å ta med kontanter.
Om du ønsker å få boken tilsendt, send en e-mail med navn og adresse til post@dinreportasje.es, så hører du fra oss. Boken koster 29 euro. For sendinger i Spania er pris for frakt 3 euro, for Skandinavia 8 euro. Prisen er den samme for frakt om du kjøper en bok eller to.