Når journalisten åpner døren til sitt spanske hjem i Albir, omfavner han roen. Her får han et avbrekk fra en travel arbeidshverdag, hvor krig og uro ofte er hovedtema.
Det er vinter i Albir, gradestokken viser 7 grader, men endelig skinner solen etter flere dager med regn. Øystein Bogen møter opp til intervjuet på strandpromenaden, ved ankeret. Han er godt kledd.
-Vi er ikke vant med denne kulden i Albir, sier han. Jeg har hørt at vi, i morgen, er på grensen til kuldegrader. Det kan vel ikke stemme?
Turen går langs strandpromenaden, som 56-åringen kjenner som sin egen lomme. Det har blitt flere turer her sammen med kona de siste årene.
-Jeg likte meg her fra første øyeblikk. Vi kjøpte vår første leilighet i 2018. Det var lenger opp i byen. Vi trivdes godt, men fant ut at vi ønsket oss noe nærmere stranden, og med utsikt til havet. Nå er alt perfekt. Vi får aldri nok av Albir.
På rett sted
Grunnen til at valget falt på Alfaz del Pi sin populære strandby, var ikke tilfeldig. Paret hadde etter flere tidligere besøk fått sansen for Albir, og hadde også venner som allerede var etablert i området.
– Blandingen av nærhet til flyplass og storbyer som Alicante og Valencia var viktig for oss, samtidig som det var snakk om en skjermet og idyllisk liten by ved havet. Det er kort avstand til alt, og man er ikke avhengig av bil. Det var naturlig for oss å kjøpe en leilighet, som innebærer mindre vedlikehold og en mer fleksibel form for eierskap. Vi ønsket oss et enkelt liv den tiden vi skulle tilbringe i Spania, fri for alle byrdene som ofte følger med et hus.
Paret fikk likevel nok å gjøre etter at huskjøpet var i boks, og nøklene overlevert.
-Den første tiden som eiere av eget hjem var hektisk. Den gikk med til å renovere leiligheten fullstendig. Det jeg husker best er de dusinvis av utflukter til møbelbutikker for å få leiligheten innredet slik vi ønsket. Dette gjaldt begge leilighetene, for begge ble renovert. Man blir egentlig aldri ferdig, det er alltid noe man ønsker å forbedre eller forandre på, smiler Bogen.
I dag er det kun fred og ro og hyggelige utflukter som står på agendaen når paret er i Albir.
Golf og fotturer
-Det blir en del reiser rundt omkring. Vi har fått veldig sansen for Valencia, og spesielt gamlebyen der, med sine utrolig autentiske restauranter. Og tenk at byen er Spanias skredderhovedstad! Ellers bruker vi mye tid på golfbanene i nærheten og fotturer i og rundt Sierra Helada naturpark, hvor mulighetene er uendelige.
Han er ofte i Albir på egen hånd, og da bruker han tiden på å jobbe.
-Akkurat nå er jeg alene, kona dro tilbake til Norge i går. Jeg kan jo stort sett jobbe hvor som helst fra, så lenge jeg har tilgang til Internett. Jeg benytter ofte anledningen til å skrive når jeg er alene i Albir. Da er jeg helt oppslukt.
Så langt har han utgitt seks bøker, inkludert ”Putin og jeg” og ”Russlands hemmelige krig mot vesten”. Journalisten vet hva han snakker om. I løpet av sin karriere har han dekket Russland og det tidligere Sovjetunionen, i tillegg til en rekke internasjonale kriger og konflikter, som Kosovokrigen (1998–1999), krigen i Georgia (2008) og krigen i Ukraina. Han har møtt Putin personlig ved flere anledninger, og vet hvordan diktatoren tenker og hvilke metoder han bruker. Noe Bogen fikk kjenne på kroppen da han ble arrestert av russisk politi i 2013, i forbindelse med de kritiske reportasjene han og TV 2-fotograf Aage Aune produserte før OL i Sotsji.
Thrillerserie
-Vi ble både krenket og trakkasert, og dette er noe som vekte stor internasjonal oppmerksomhet, og som førte til en oppsiktsvekkende offentlig unnskyldning fra det russiske utenriksdepartementet. I dag er jeg nektet innreise til Russland, og jeg ser ikke bort fra at Putins menn fremdeles holder et øye med meg. Jeg mistenker vi har hatt ufrivillig besøk av russisk etterretning hjemme i Bergen. Dette er Putins måte å minne deg på at de følger med deg, for å skape frykt. Da greier du ikke å konsentrere deg lenger om det du skal gjøre. Det pleier å være effektivt.
Hvordan lever man med slikt? Er det verdt det?
Journalisten retter blikket fremover et øyeblikk, så rister han på hodet.
-Man skremmer ikke meg så lett. For å si det slik, jeg tror ikke de kommer på besøk igjen. Da vil de i så fall få seg en overraskelse.
I de siste årene har Bogen også utgitt en thrillerserie bestående av tre bøker: ”Zetaviruset”, ”Provokasjonen” og ”Pegasus”. Den er inspirert av journalistens egne erfaringer, og handler om spionasje, sabotasje og attentater.
-Min karriere som fiksjonsforfatter, kan jeg takke koronaviruset for. Mens de fleste andre satt isolert og avsondret i denne tiden, reiste jeg jorda rundt for å dekke virusets herjinger. Det medførte det jeg tror er Norgesrekord i utenlandskarantene; 109 døgn. Det var i disse karanteneperiodene at jeg begynte å skrive fiksjon.
”Fritt Ukraina”
Krim er imidlertid en hobby, og det prosjektet han jobber mest med for tiden er boken om organisasjonen ”Fritt Ukraina”, som samler inn penger til utstyr som går direkte til de ukrainske styrkene og sivilforsvaret.
-Hjelpen består av biler, overvåkningsdroner, kommunikasjonsutstyr og strømgeneratorer blant mye annet, utstyr som blir fraktet direkte til mottakerne i Ukraina. ”Fritt Ukraina” er et unikt, norsk frivillighetskonsept som betyr svært mye for Ukrainas frihetskamp, understreker han, og oppfordrer alle som har mulighet å støtte organisasjonen.
-Det er enormt viktig å støtte Ukrainas kamp, for den angår oss alle. Krigen påvirker alt fra matpriser og energiforsyning til selve grunnlaget for forsvaret av Europa. Verden er gått av hengslene og vi lever i en ekstremt farlig tid.
Om Europas fremtid
-Putin er uten tvil den største sikkerhetspolitiske utfordring Europa har hatt siden Hitler. Hans tilsynelatende allianse med Donald Trump er urovekkende på et svært dypt nivå. Og også resten av ”diktatorklubben” arbeider jo nå aktivt og samordnet for å underminere våre europeiske demokratier. Jeg frykter at Putin vil utnytte mulighetsrommet som Trump har skapt, ved at han har vendt ryggen til Europa.
Han mener at de neste tre årene vil bli avgjørende for Europas fremtid, og at alle europeiske land gjør lurt i å øke sine forsvarsinvesteringer og sin nasjonale forsvarsproduksjon.
-Jeg håper også at kriseforståelsen synker inn i den generelle befolkningen både i Norge og resten av verden. Vi befinner oss i 1938, da Adolf Hitler feiret den nylige annekteringen av Østerrike (Anschluss). Med dette la han ned grunnlaget for ytterligere ekspansjon, som førte til andre verdenskrig. Det er godt Norge ruster opp, for vi bør være forberedt på at historien gjentar seg.
Skuffet over Spania
Han er imidlertid skuffet over Spania, som har signalisert at de ikke vil møte NATOs nye mål for forsvarsinvesteringer.
-Jeg er også skuffet over støtten Spania har gitt Ukraina hittil. Den burde vært større. Og så burde også spanjolene snarest stenge for utstedelse av turistvisa til russere. Dette er ikke bare Putins krig, for alle russere har også et kollektivt, moralsk ansvar på grunn av deres passivitet.
Når du på sosiale medier ser at mange europeere applauderer både Putin og Trump. Hva tenker du?
-Det gjør meg både trist og forbanna. I dagens digitale verden fins det ingen unnskyldninger for ikke å holde seg oppdatert. Og du trenger ikke lete lenge etter gode og troverdige kilder som kan gi solid informasjon om hva disse mennene egentlig står for og hva slags verden de ønsker.
Han legger til:
-Jeg pleier å si til dem som applauderer Putin, at jeg synes de skal ta seg en tur til Russland. Ikke til Moskva eller Petersburg, men til Tsjeljabinsk, Novorossijsk eller Ufa for å se hvor behagelig livet virkelig er i dette diktaturet, der 30 prosent av befolkningen fortsatt har utedo, der over 40 prosent av statsbudsjettet går til å bygge nye våpen, og der du nå kan havne i kasjotten bare for å tenke opprørske tanker.
Han er også bekymret over utviklingen i Venezuela, som ble invadert av USA noen dager før intervjuet finner sted.
-Angrepet kom ikke som noen overraskelse, jeg hadde snakket om det i flere uker på min podkast ”Utenrikskomiteen”. Jeg ble heller ikke overrasket da jeg hørte Trumps tale på pressekonferansen noen timer etter at angrepet ble utført. Om noe, reagerte jeg på at den var så dårlig. Det er jo ganske tydelig at hans motiver ikke er demokrati i Venezuela, men ren imperialisme. I dette tilfellet, oljen.
En usikker fremtid
Når han blir spurt om hvordan han ser verden om 10 år, trenger han ikke å tenke seg om.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen vil ikke bli bedre på kort og mellomlang sikt. Faktisk, tror jeg Russland vil forbli en trussel mot Europa i minst én generasjon fremover. Det jeg kan si med sikkerhet er at verden knapt vil være til å kjenne igjen. Den digitale utviklingen, spesielt innen kunstig intelligens og autonome systemer, går nå så hurtig at det gjelder å følge med i svingene og hoppe på toget før det er gått.
Når det gjelder hans eget liv om 10 år, håper han å bruke mer tid i Albir.
-Men ikke som pensjonist, smiler han. Jeg kommer nok til å holde på med tusen forskjellige ting, som nå.
For øyeblikket har han flere podkaster. En av dem er ”Med egne øyne”, der han forteller om sine opplevelser på rare steder i verden. ”Utenrikskomiteen”, som han deler med Fredrik Græsvik, er også populær.
-Der kombinerer vi til sammen 60 år innen utenriksjournalistikken for å fortelle hvilken vei verden går. Det hender at vi krangler litt, spesielt om Midtøsten, spøker journalisten. Det er bare å tune seg inn!
Han rådgir også næringsliv i kommunikasjonsspørsmål, holder foredrag og fortsetter å skrive bøker.
-Jeg skriver faktisk på tre bøker akkurat nå, men akkurat når de kommer ut tør jeg ennå ikke å si. Men én av dem blir nok publisert i løpet av året, forhåpentlig til høsten, og det er boken om ”Fritt Ukraina”, avslutter Bogen.
BIOGRAFI ØYSTEIN BOGEN
Journalisten ble født i Levanger i 1969, men vokste opp i Orkdal. Allerede i 15-årsaldren begynte trønderen å interessere seg for journalistikk. Da fikk han delta i Radio Orkdal, noe som brakte han videre til Avisa Sør-Trøndelag og Radio 1 Trondheim som frilanser.
Etter avsluttende eksamener ved Orkdal vidaregåande skole i 1988, ble journalisten tatt opp på Forsvarets russiskkurs, FSES, i Oslo. Den svært komprimerte og omfattende språkutdannelsen kvalifiserte ham til å jobbe som tolk blant annet for Politiet i Øst-Finnmark, og senere for Forsvaret i forbindelse med de mange nedrustningsavtalene som ble inngått mellom Russland og Vesten etter den kalde krigen.
Fra 1990 til 1991 gjennomførte Bogen et utvekslingsår ved The University of Georgia, USA, der han studerte journalistikk. Fra 1991 til 1995 studerte han russisk, medievitenskap og TV-produksjon ved Universitetet i Bergen, samtidig som han arbeidet som journalist i avisen Gula Tidend.
I 1995 ble Bogen ansatt som journalist i TV 2. Der jobbet han blant annet som vaktsjef, programleder og reisende utenriksjournalist. I 2014 tok han en mastergrad ved Institutt for sammenliknende politikk og i 2018 fullførte han det tre måneder lange sikkerhetspolitiske Sjefskurset ved Forsvarets høgskole.
De siste årene har Bogen dekket storpolitikk, krig og konflikt over hele verden, først og fremst i Russland og de andre landene i det tidligere Sovjetunionen for TV2, hvor han var ansatt frem til 2025. Han har samtidig regissert 20 dokumentarfilmer som er blitt vist i flere land. Bogen fikk i 2025 tildelt både SKUP-prisen og Den store journalistprisen for sitt arbeid med graveprosjektet ”Russerhyttene”.
Fra mai 2025 gikk Øystein Bogen over i en selvstendig rolle som foredragsholder, utenrikspolitisk kommentator, rådgiver, i tillegg til at han har tre podkaster.