Gøril Hasselø Meisingset er født og oppvokst i Molde, omringet av fjord og fjell. I 1999 kom hun til Madrid for å lære seg spansk. 20 år senere bor hun fremdeles i den spanske hovedstaden, hvor hun har stiftet familie.

Tekst: Ann-Louise Gulstad

Gøril var det man kan kalle en typisk norsk ungdom. Hun studerte ved Universitetet i Oslo og hadde deltidsjobb i veskeavdelingen på Steen&Strøm. Drømmen var å reise til Madrid og lære seg spansk.

-Og slik ble det, smiler den hyggelige unge kvinnen. Jeg søkte på et amerikansk universitet og kom inn. Jeg kunne jo ikke spansk og det var den eneste måten jeg kunne oppnå studiepoeng på og samtidig være i et spansktalende land for å lære språket.

Hun ble helt betatt av Madrid fra første stund, mest på grunn av det livlige folkeslaget, som gjorde at hun følte seg mer enn velkommen. Men hun satte også stor pris på selve byen, som var i full modernisering og hvor det var så lett å komme seg frem overalt.

-Kollektivtrafikken fungerte godt den gang og i dag er den bare enda bedre. Det flotte med Madrid er at det aller meste som er interessant å se kan nås til fots.

Det første året i hovedstaden delte hun leilighet med to spanske jenter i bydelen Cuatro Caminos, ikke så langt fra universitetet. Men kort tid senere møtte hun personen som skulle bli mannen i hennes liv, og det tok ikke lang tid før de ble et par.

Gøril har stiftet egen familie med sin spanske mann Diego som er født og oppvokst i den spanske hovedstaden.

– Vi møttes første gang i februar 2000 og vi ble raskt uadskillige. Jeg skulle jo egentlig flytte tilbake til Norge etter at vårsemesteret var ferdig i juni, så det var liksom ingen tid å miste for å finne ut om forholdet vårt var noe å satse på! Den sommeren dro jeg tilbake til Norge for å jobbe, og Diego kom også og var der i fire uker. Da ble han selvfølgelig introdusert for familie og venner, og etter det har det blitt mange Norgesturer på han. Etter sommeren leide jeg og Diego en leilighet i bydelen Pacifico sammen, og det ble starten på et nytt liv for oss to. Det gikk temmelig raskt i svingene det første året, men alt føltes så riktig at vi bestemte oss for å «hoppe i det».

Paret trivdes veldig godt i hverandres selskap, og bestemte seg etter hvert for å kjøpe en leilighet sammen. Valget falt på en romslig og sjarmerende loftsleilighet like ved Slottet i gamlebyen.

– Vi bor i en bygning som er rundt 170 år gammel, midt i Madrid sentrum i det som kalles «gamlebyen». Gatene er smale og kronglete, det er lite eller ingen biltrafikk og det myldrer av koselige «plazas».

Det er nettopp dette landsbypreget som ligger over gamlebyen som gjør den så attraktiv både for fastboende og turister. Gaten Meisingset og familien bor i, blir av mange beskrevet som en av Madrids mest idylliske.

-Det er en slags oase, og det bare noen minutters gange fra Puerta del Sol, Plaza de España og la Gran Via, hvor det er veldig mange mennesker og trafikk. Når jeg går ut i nabolaget, møter jeg alltid kjentfolk som det er hyggelig å slå av en prat med. Her bor det mange andre utlendinger som har giftet seg med en spanjol og stiftet familie. Det skaper et internasjonalt miljø hvor vi gjerne hopper fra et språk til et annet i samme samtale, og de fleste barna er både to- og trespråklige. Vi har også bevisst valgt en spansk offentlig skole til barna, hvor undervisningen foregår på spansk og engelsk. Den ligger bare noen få minutters gange hjemmefra. Det betyr at de fleste av vennene deres også bor i nærheten, og det er lett å møte dem etter skoletid og i helgene.

Gøril har lagt grunnlag for en glimrende karriere i Madrid og trives på jobben som innebærer noen reiser til eksotiske steder som Øst-Afrika.

Meisingset er i fulltidsjobb hos en spansk bistandsorganisasjon og er ansvarlig for Øst-Afrika, hvor organisasjonen støtter bistandsprosjekter i land som Etiopia, Kenya, Uganda, Tanzania og Sør Sudan.

-Jeg koordinerer et team på 13 personer, og vi har som oppgave å vurdere hvilke prosjekter vi skal støtte i de ulike landene gjennom våre lokale partnere og å følge opp disse prosjektene. Det blir litt reising gjennom jobben og turene varer ofte opp til to uker. Det er litt lenge å være borte hjemmefra nå som jeg har små barn, så jeg prøver å begrense reiseaktiviteten til et par turer i året.

Hun synes at hun har vært heldig med tanke på å finne en god jobb og god arbeidsplass i Madrid, hvor arbeidsledigheten er høy.

-Selvfølgelig så kan man ikke sammenligne det spanske lønnsnivået med det norske, men samtidig har jeg en arbeidsgiver som er forholdsvis fleksibel og forståelsesfull. Da jeg ba om ekstra permisjon for å være hjemme med barna i deres første leveår fikk jeg det, og når jeg må dra fra jobben tidlig for å være med på foreldremøte eller dra til legen er det greit. Slike ting har aldri vært noe som helst problem, heldigvis.

En av de største utfordringene hun husker fra de første årene på jobb i Madrid var å komme til orde under møter.

-På det området er kulturen en helt annen enn hjemme i Norge. I begynnelsen var det ikke så mye jeg fikk sagt, men etter hvert lærte jeg meg å bryte inn. Nå er kanskje den største utfordringen å være tålmodig nok til å holde ut i møter som ofte blir alt for lange fordi «alle» vil legge frem sine meninger og synspunkter.

Når hun blir spurt hva er en typisk hverdag for henne og om den er veldig annerledes en typisk norsk hverdag, trenger hun ikke å tenke seg om.

-Hverdagen min er sikkert ganske lik en vanlig norsk mors hverdag, og består stort sett av henting og levering av barn på skole og fritidsaktiviteter, leksehjelp, matlaging og vasking av klær og hus. Så mye mer blir det ikke tid til. Jeg pleier å stå opp litt før klokken åtte. Jeg ordner meg og vekker så barna. Vi spiser frokost sammen og vanligvis følger mannen min barna til skolen som begynner klokken ni mens jeg rydder opp etter frokosten og går på jobb. Barna er ferdige på skolen klokken fire og de blir vanligvis hentet enten av mannen min eller meg. Diego er illustratør og jobber hjemmefra, noe som er veldig praktisk i forhold til henting og bringing av barna, for eksempel.

Fridager blir brukt til mye forskjellig, men mest betyr tid sammen med barna Oliver (8 år) og Erik (10 år), og resten av familien.

Den norske kvinnen og familien har nylig kjøpt seg ’hytte’ på landet utenfor Madrid, hvor de tilbringer mye tid i helgene. Her får barna bedre kontakt med naturen, noe som er veldig viktig for Meisingset.

-Vi besøker ofte svigerforeldrene mine som også bor i Madrid. Andre ganger tar vi en dagstur til de mange flotte fjellområdene utenfor byen. For å få mer plass og mer kontakt med naturen, har vi i år kjøpt oss et lite hus i Candeleda, i Valle del Tiétar, Avila. Det er et nydelig sted, knappe to timer hjemmefra, og dit drar vi nå så ofte vi kan. Der har vi en kjempestor hage med mange frukttrær. Vi har til og med egne oliventrær og vi dyrker tomater, squash og andre grønnsaker. Naboene har geiter og høner, og livet vi har der er virkelig noe helt annet enn livet vi har i sentrum av Madrid.

Hovedgrunnen til at hun trives så godt i den spanske hovedstaden er folket, som hun selv beskriver som genuint hyggelige mennesker.

-De er oppriktig interessert i å snakke med deg. Det skjer støtt og stadig at jeg blir stående litt ekstra og snakke med for eksempel kassadama i en butikk om et eller annet tema, og ofte så henger andre kunder seg også med på samtalen. Det jeg også liker godt med Madrid, i motsetning til hva mange tror, er at i mange bydeler, spesielt i sentrum, så har du ikke den typiske storbyfølelsen med biler som suser forbi i høy hastighet og travle mennesker som løper av gårde til neste møte. Madrid er på en måte sammensatt av mange små landsbyer (pueblos). Når du har bodd en stund i en bydel, så blir du til slutt kjent med de som jobber i lokalbutikkene, du møter på naboer og du gjenkjenner folk på gata. Det synes jeg er fint fordi det skaper en slags trygghetsfølelse og tilhørighet i nabolaget.

Hun må tenke seg godt om når hun skal svare på om det finnes noen negative sider ved å bo i en storby som Madrid.

Når familien er i Madrid brukes fritiden ofte til små spaserturer i nabolaget hvor hovedstadens største severdigheter ligger som perler på en snor.

-Kanskje det at i området jeg bor i har vi opplevd en ekstrem økning av turister, noe som ødelegger lokalt næringsliv til fordel for souvernirbutikker og fastfood-kjeder. Det er veldig synd fordi økte leiepriser og mindre tilgang til forbruksprodukter for oss fastboende gjør at livet i sentrum blir mer komplisert.

Fra hverdagslivet i Norge så savner hun først og fremst den daglige kontakten med familie og venner.

-Det er ikke noe som går over, og jo eldre man blir jo mer savner man denne hverdagslige kontakten med dem man er glad i. Jeg savner absolutt alle, men spesielt mamma. Jeg savner også friheten til kunne slippe ut barna mine alene for å leke. Men det kan man kanskje ikke gjøre dersom man bor i sentrum av Oslo heller? Og selvfølgelig savner jeg nærheten til sjøen og fjellet, og det å kunne ta seg for eksempel en fjelltur etter jobb. Men jeg savner absolutt ikke lange vintre og dårlig vær. Jeg har aldri vært spesielt glad i vinter og kulde og det er utrolig deilig å slippe og styre med alt mulig vinterutstyr, vinterklær, måke snø, skrape is, og alt det som hører vinteren til.

Foreløpig har hun ingen planer om å flytte tilbake til Norge, selv om hun ikke ser bort fra å tilbringe lengre perioder i gamlelandet når hun blir eldre.

-Jeg har en drøm om å kunne tilbringe tre til fire måneder hver sommer der, det hadde vært fantastisk! Da er det for varmt her i Spania, og Norge, spesielt Molde, er paradis på jord!