Visste du at det ble bygd et lite samfunn for å pleie spedalske nord på Costa Blanca, og at det fortsatt er i drift? Bli med oss til Fontilles.
Tekst og foto: Olav Barhaugen
Spedalskhet har vært kjent i mange år. Det er omtalt i Bibelen, men også i skrifter som stammer fra over 3500 år f.kr. Sykdommen fører til misdannelser i huden og svekkelser av nervesystemet. Pasientene kan bli svært forkrøplet og miste tær og fingre. På grunn av manglende kunnskap og diagnoser ble også andre sykdommer med lignende symptomer omtalt som spedalskhet. Sykdommen smittes ved dråpesmitte, men man trodde lenge at den også var arvelig. Det var den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen som fant årsaken til sykdommen da han oppdaget bakterien Mycobacterium leprae i 1873. Sykdommen fikk da navnet Hansens sykdom, men mange kaller den også Lepra. Når man nå hadde funnet årsaken til sykdommen kunne man også finne medisiner som kurerte den.
I dag er porten åpen, det har den ikke alltid vært
Sykdommen var meget utbredt i Norge så sent som på 1800-tallet, og det ble opprettet flere sykehus for å pleie disse pasientene. Med Hansens oppdagelse ble det startet forskning for å kunne behandle sykdommen. Tidligere hadde pasientene bare fått pleie og omsorg, eller i mange tilfeller utstøtt fra samfunnet og overlatt til seg selv. Mange fryktet smitte, og få ville ha noe å gjøre med de syke.
Bortgjemt, men med fin utsikt mot Denia og Middelhavet. På åsryggen til høyre ser du muren som omkranser området
I 1902 bestemte presten Carlos Ferris og advokaten Joaquin Ballester seg for å bygge et sykehus for Lepra-pasienter. Valget falt på Fontilles, et avsidesliggende område i Vall de Laguar, innenfor Denia. I 1909 flyttet de første pasientene inn i det som etter hvert skulle bli en liten by for denne pasientgruppen. Foruten selve sykehuset ble det bygd hus til forskjellige formål. Boliger for de ansatte, kjøkken, boliger, et teater og en kirke. Foruten leger og forskere var det en gruppe Fransiskaner-søstre som pleiet pasientene sammen med en gruppe ikke-religiøse frivillige. Det var liten offentlig støtte til prosjektet, så mye av byggingen og driften ble finansiert ved hjelp av donasjoner.
Det er mange statuer på området, her Jesus som står på en jordklode
Frykten for sykdommen var stor, og etter protester fra nabobyene ble det på 1920-tallet bygd en tre meter høy og over 3 km lang mur rundt området. Selv om man etter hvert klarte å helbrede pasientene var misdannelsene varige. Derfor ble det vanskelig for pasientene å komme tilbake til samfunnet. De var merket for livet. De fleste var klar over at når man først hadde gått inn porten på Fontilles kom man aldri ut derfra.
Det lille samfunnet har også sin egen kirke
Over 3000 pasienter har blitt behandlet i Fontilles, og i dag er det et 20-talls pasienter som bor der. Det drives fortsatt forskning på sykdommen, og sykehuset engasjerer seg også sterkt med informasjon og bekjempelse av sykdommen der den fortsatt er utbredt. I dag er det India og Brasil sammen med en del afrikanske land som har størst utbredelse av Lepra. I Europa er den godt som utryddet men det oppdages likevel noen nye tilfeller hvert år.
Var man først kommet til Fontilles kom man ikke ut igjen. Her på kirkegården fant de sitt siste hvilested
Området er åpent for publikum, og det er en liten utstilling og informasjon i administrasjonsbygningen. Man kan gå fritt rundt på området, men det oppfordres til å vise ro og respekt for pasientene og de ansatte, der en stor andel fortsatt er frivillige og ulønnede.
På Fontilles nettsider kan du lese mer om arbeidet med å bekjempe sykdommen.