JAKTEN PÅ DRØMMEBOLIGEN
Claudia Thorn bodde i Oslo i mange år, men tilbrakte de første 28 årene av sitt liv i Tyskland og USA. Nå har hun flyttet til Altea, hvor hun for noen år tilbake kjøpte drømmeboligen.
Mens jeg studerte juss i Köln på 80-tallet, forelsket jeg meg i en norsk medisinstudent som studerte i samme by. Vi flyttet til Oslo og fikk to flotte barn tett etter hverandre. Jeg prioriterte Fabian og Isabelle foran en karriere. Og jeg elsket det. Men senere fikk jeg likevel drømmejobben takket være mine interesser for kultur, språk og mennesker. Det gikk ut på å være med på å bygge opp segmentet «utenlandsk litteratur» i Biblioteksentralen, som er hovedleverandør til norske bibliotek og offentlige institusjoner.
I mange år reiste jeg rundt omkring mens jeg lekte med tanken på at jeg egentlig var på utkikk etter et sted der jeg kunne tenke meg å bo etter at barna mine var blitt voksne. Jeg likte å observere hverdagen på de forskjellige stedene jeg besøkte, menneskene, det lokale kulturelle miljøet, infrastrukturen, klimaet, naturen og omgivelsene. Hver gang jeg ble småforelsket i et sted, stilte jeg meg følgende spørsmål: Ok Claudia, dette stedet er jo aldeles strålende, men kunne du tenkt deg å bo her resten av livet? Ville du passet inn og følt deg hjemme? Som nabo i dette området, kunne du bidra med noe til felles glede?
I 2012 reiste en gammel venn med sin lille bil gjennom Spania. Han måtte ta et «nødstopp» i Altea, et område han egentlig hadde tenkt å kjøre fort forbi da han hadde hørt det var et typisk turiststed med mange nordmenn. Tre måneder senere hadde han solgt leiligheten sin i Oslo, meldt seg ut av Norge og flyttet til Altea La Vella!
Jeg ble veldig nysgjerrig. En dag fikk jeg anledning til å besøke Altea selv. Da jeg vandret rundt, innom og gjennom alle vinkler og kroker i denne vakre byen, så skjønte jeg at her kunne jeg fort føle meg hjemme.
I to år pendlet jeg så mellom Oslo og Costa Blanca-regionen. Jeg vandret rund på de forskjellige stedene, satte meg ned, lyttet, betraktet, tenkte, følte etter og snakket med. Det ble mange turer i gamlebyen i Altea. Det var etter hvert ingen tvil. Altea it is! Med sin herlige blanding av lokal hverdagsliv året rundt og en samtidig åpen, inkluderende internasjonal atmosfære. Med sin fargerike og blomstrende historie og sine mangfoldige levende og livlige tradisjoner. Med sin litt bohemske, kunstneriske sjarm. Med sine hvitkalkede bygninger og blått hav og grønne fjell rundt. Med sitt spesielle lys og sin svale varme. Med sine fester, sang og smil. Listen er lang, jeg kunne fortsatt i det uendelige …
Jeg leide forskjellige småhus og leiligheter innenfor byen, og lot som om jeg allerede hadde flyttet hit. Hva om jeg kunne bidra med å ta vare på et av husene i gamlebyen, pusse det opp, hvis nødvendig, for så å dedikere huset til interkulturell kulturutveksling, samtidig som det kunne være vårt hjem i Spania? Drømmen var å ha et sted hvor kunstnere fra mine andre hjem som Norge, Tyskland og USA kunne komme til, og dermed bygge en bro mellom Altea og dem. Alle som ønsket å ta inspirasjon fra Altea, alle som ønsket å forberede en utstilling i fred og ro, alle som hadde planer om å selv flytte til Altea og trengte et sted å bo, ville være velkommen til å bo der gratis mot å ta vare på huset.
I 2015 solgte jeg leiligheten i Oslo, og ga bort hele inventaret vårt til gode formål. Jeg tok bare vare på det viktigste, som bøker, bilder og barneleker, som skulle fraktes til Altea så fort jeg hadde fått kjøpt drømmehuset. Kort tid etterpå tipset en venn av meg om et hus til salgs i Buenavista, en liten gågate nedenfor kirkeplassen som virket perfekt som «kunstnerresidens» og fremtidig hjem. Jeg slo til med én gang. Jeg fikk uvurderlig hjelp av eiendomsmegler, som både hjalp selger og kjøper gjennom hele prosessen og gav god oppfølging etter kjøp.
De siste årene har huset gått gjennom en grundig oppussing innvendig, men alle de originale detaljene som fliser, dører, bjelker og planløsningen er bevart. Alle etasjer er innredet i minimalistisk stil slik at hvert rom har mange ulike muligheter og fleksible løsninger til å kunne spise, lese, sove, feire, hvile, arbeide, leke, elske eller bare være. Huset har vært bebodd og tatt vare på av kunstnere, familie og venner helt siden det stod klart.
Nå er det endelig jeg som bor i huset mitt. Jeg bare elsker å bo i gamlebyen, hvor jeg har det som plommen i egget. Jeg er inderlig glad for at jeg turde å ta spranget fra det trygge livet i Norge til et bohemsk liv i Altea. Jeg føler at jeg har reinvestert kapitalen som befant seg i «veggene» i Oslo i et levende hus og hjem i Altea, der mange mennesker kommer til å ha glede av å kunne være i og samtidig bidra til kunstnerbyen Altea. En drøm er blitt til virkelighet.
Om jeg skulle komme med noen gode råd til andre som ønsker å flytte hit og kjøpe drømmeboligen, ville jeg sagt at kjenn nøye etter. Hva er dine behov? Hva er dine mål? Tenk langsiktig. Tenk storsinnet. Tenk helhetlig. Tenk innenfor og utenfor «boksen». Gå mye rundt. Gå på visninger. Spør de som allerede bor der. Spør igjen. Spør deg selv igjen. Og så: Just do it!