Et halvt århundre har gått siden de norske pionerene la føringen for det som i dag er Den Norske Klubben. Nå skal 50-års jubilanten hedres, men det blir ikke før til neste år.

Av Bente Solem

Alfaz del Pi var bare en øde landsby da en håndfull norske pionerer la sin elsk på denne lille perlen på Costa Blanca. Forut for sin tid, da den norske kolonien kunne telles på to hender, dannet visekonsul Jon Svanberg et norsk samlingspunkt for den stadig voksende kolonien av nordmenn. I dag er dette knutepunktet Costa Blancas største private klubb med sine rundt ett tusen medlemmer.

Vi treffer Arne Flaten på Klubben en tidlig morgen, før åpningstid. Det er stille og rolig før ”stormen”. Kjernetiden er 10-14, og da er det fullt kjør i den populære Klubben. Arne er nummer 18 i rekken av presidenter, og han nølte lenge med å ta på seg det store ansvaret da han ble forespurt.

– Jeg ble medlem i klubben i 2008. Etter hvert ble jeg foreslått og valgt inn i klubbstyret. I 2017 påtok jeg meg ansvaret for å lede Klubben.  Dette medførte at jeg ble kjent med en rekke nye mennesker og fikk kjennskap til Klubben ”fra innsiden”, sier Arne og setter seg godt til rette bak skrivebordet sitt.

 Et flott klubbhus

Ledelsen har flotte kontorer i klubbhusets andre etasje, med 180 graders utsikt – havgløtt på den ene siden, bybilde og boligbebyggelse på de øvrige sidene. Beliggenheten kunne ikke vært bedre. Her er det godt med parkeringsmuligheter, og med beliggenhet midt i markedsgaten er det liv og røre hver fredag. I tillegg har kommunen lagt til rette med god infrastruktur i form av velholdte gater, gode bussforbindelser og parkområder. Den Norske Klubben har et godt forhold til byens myndigheter, noe kommunen har bevist med å tilby en leieavtale på en kommunal tomt til bygging av Klubbens nye klubbhus. Bygget sto ferdig i 2014, og en 44 år gammel ”drøm” ble således virkeliggjort. Klubbhuset fremstår som et moderne blikkfang, der det ikke bare er tatt hensyn til estetikk, men også funksjonalitet. Presidenten innrømmer at det har vært en artig periode, men ikke helt fritt for vanskeligheter og utfordringer.

FORNØYD MEDLEM: Arne Flaten ble medlem i klubben i 2008. I 2017 påtok han seg ansvaret for å lede Klubben.

– Jeg havnet rett inn i problematikken som oppsto i forbindelse med etablering av nytt klubbhus og fikk etter hvert, på grunn av min yrkeserfaring, ansvaret for å være leder av byggekomiteen for det nye huset. Utfordringen nå blir å få til et makebytte med kommunen innen rimelig tid. Vi har nemlig kjøpt nabotomten, og fått tilsagn om et makebytte. Når det skjer, vet vi ikke helt sikkert. Behandlingstiden i kommunen er lang, men vi har en advokat som følger opp saken, sier Arne og legger til at tomten har økt i verdi siden Kluben ervervet den, da det er svært lite tilgjengelige tomter sentralt i byen.

Klubbkaféen

Vi fortsetter intervjuet i klubbkaféen, som nå begynner å yre av liv. For tiden utstilles kunst i det som kalles ”Månedens Vegg”, en månedlig utstilling med kunstverk laget av Klubbens medlemmer. Utstillingen henger i en hel måned, og kan bestå av både malerier og fotografier. Begivenheten starter alltid med en vernissasje, og da yrer det ekstra i det som er Klubbens viktigste samlingspunkt.

Det er ikke til å unngå å bli fristet av den gode lukten av vafler og nytraktet kaffe som fyller lokalet. Kanner blir fylt opp, og brunosten står klar. Vitrineskapet fylles så smått opp med lekre smørbrød mens ukens rett gjøres klar til å serveres ved lunsjtider. Kafévertene gjør en iherdig innsats for at medlemmene skal trives. Arne er en av de som stortrives i Klubben, og benytter kaféen for hygge og sosialt samvær med sine medmedlemmer.

STOLT OVER KLUBBEN: Arne Flaten er stolt over alt Klubben har fått til siden den startet for 50 år siden.

Med tekruset i hånd, tar vi heisen opp til takterrassen. Solen skinner og utsikten er upåklagelig. På sommertid benyttes takterrassen til konserter og andre arrangementer, noe som alltid er populært blant medlemmene. Blant sukkulenter og hengeplanter tar vi plass i solen, fortsatt er det et friskt drag i den spanske vinterluften. Arne forteller om sine år som president, som har vært preget av mange positive hendelser, men også noen utfordringer å bryne seg på.

– Vi har det alltid hyggelig, men det har til tider vært mye å bryne seg på. Organisering av aktivitetsgrupper og aktiviteter har vært den største utfordringen under presidentperioden.  Dette har vi i styret brukt mye tid og krefter på. Lover og forskrifter endres i stadig økende tempo, og vi har vært svært opptatt av at Klubben ikke skal ha «noen svin på skogen», men etterleve Klubbens rammebetingelser så godt det lar seg gjøre.

Aktiviteter og frivillig innsats

Takket være styrets iherdige innsats, kan Klubben tilby aktiviteter av forskjellige slag. Det er lagt godt til rette for at medlemmer skal kunne benytte seg av kurs og andre tilbud i Klubbens regi. Noen går på spanskkurs, andre samles for visesang, mens mange benytter seg også av nye tilbud som yoga og trening til musikk – all populære aktiviteter. Også turene er et populært innslag, både de korte og de lange vandreturene.  Som med alle andre av Klubbens aktiviteter, baseres også turene på frivillig innsats.

VISEPRESIDENT: Bjørn Væthe er et velkjent fjes i Klubbens daglige aktiviteter. I bakgrunnen, Klubbens nye president, Hans Svedbergh.

– Uten frivillig innsats – ingen Klubb, sier Arne og forteller hvordan Klubben drives etter pionerenes (Mia og Jon Svanberg) prinsipper. Den frivillige innsatsen har nemlig vært grunnlaget helt fra starten av, og vil trolig også være det de neste 50 årene. For å legge forholdene til rette for god drift, har Arne hatt noen hjertesaker han ønsket å virkeliggjøre i Klubbens ånd.

– Det har vært tre saker jeg har prioritert som president av Den Norske Klubben. Den ene, og som har tatt mest tid, har vært å lage en organisasjonsstruktur i Klubben for en hensiktsmessig og effektiv drift, og som samtidig tilfredsstiller kravene spanske lover og forskrifter setter til Klubben. Den andre hjertesaken er å få til en jevn og god inntjening, som muliggjør nedbetaling av lån som ble opptatt for å bygge klubbhus, samt kjøpe nabotomten med tanke på et          makebytte med klubbhustomten. Her må jeg igjen skryte av alle de frivillige som     bidrar til Klubbens gode økonomi på ulike måter, uten noen som helst økonomisk godtgjørelse.  Det er denne ualminnelig sterke dugnadsinnsatsen fra Klubbens medlemmer som er årsaken til at Klubben har en meget håndterbar låneportefølje. Den tredje hjertesaken har vært å få utbedret klubbhuset, slik at dette er best mulig egnet til å huse alle Klubbens ulike aktiviteter.

Presidentens siste hjertesak

Inneværende år vil preges av at Klubben fyller 50 år. Planleggingen av det store jubileet startet allerede i fjor. Arne er medlem av festkomiteen, og lover festivitas av dimensjoner.

– Siden i fjor har jeg vært leder av festkomiteen for 50-års jubileet. Feiringen skulle finne sted 24. oktober i år på Hotel Albir Playa med rundt 400 gjester. Men på grunn av koronakrisen har vi altså utsatt feiringen til neste år. Jeg håper og tror at jubileet likevel vil bli veldig fint for Klubbens medlemmer og for lokalsamfunnet, og vi gleder oss!

Til tross for tre vellykkede år som president og til sammen ni år i styret, har Arne valgt ikke å ta gjenvalg som president på Klubbens generalforsamling nå i vår. Et nytt styre skal inn, og nye krefter skal føre stafettpinnen videre i Klubbens ånd.

– Det føles egentlig godt å gi ansvaret videre. Etter ni år i styret synes jeg det skal bli godt å ha mer kontroll over eget tidsbruk. Da skal jeg spille mer golf og gå enda mer tur enn jeg gjør i dag, sier Arne og smiler mens han nipper til tekruset.

Avslutningsvis ønsker den avtroppende presidenten å oppfordre nordmenn i området å bli kjent med Klubben. Mye har skjedd siden oppstart for et halvt århundre siden, og mye har skjedd bare de siste årene: flere aktiviteter, nye ansikter og mye moro.

POPULÆR KAFE: Kafeen er et populært sted, hvor man kan spise noe godt i selskap med andre medlemmer. Her er Helge Andergren som ofte stikker innom for å lese en dagfersk Aftenposten.

–  Klubben er et møtested for mennesker som velger å tilbringe kortere eller lengre perioder her på Costa Blanca. Vi har massevis av aktivitetstilbud som bør gi muligheter for de fleste til å få et godt, interessant og utbytterikt opphold her.

Ny president fra og med våren 2020

På grunn av situasjonen med Covid-19, befinner den nye klubblederen Hans Svedbergh seg i sin hjemby Oslo og utfører foreløpig lederoppgavene per videokonferanse. Likeså vårt intervju. Hans forteller litt om historien og hverdagen som leder før, under og etter Covid-krisen.

– Ti dager etter generalforsamlingen stengte Spania. Vi kom med fly til Spania den 14., og 19. mars hadde vi vårt første styremøte via WhatsApp. Vi vedtok månedlig digitale møter via Zoom, inspirert av kommunens møteplattform. Det ble forbudt å krysse kommunegrensene. Vår sekretær Reidun og hennes mann Vasi ivaretar henholdsvis Klubbens virtuelle kontor og sørger for at klubbhuset ser ”bebodd” ut. Nå har vi startet opp med åpen Klubb- og kafé tirsdag og fredag, men kun i første etasje på grunn av smittevernhensyn.

Hans Svedbergh har studert Klubbens historie fra den var tenkeboksen i 1969 til konstitusjon året etter, og frem til i dag. Han har fått førstehåndsinformasjon om klubbhistorien fra både Merete Ihlen, medlem fra 27/7-1970, og fra Mia Søreide Svanberg. Han videreforteller velvillig Klubbens spede begynnelse.

NY PRESIDENT: Hans Svedbergh er Klubbens nye president. Han er gift med Bjørg Svedbergh, som var president og ledet prosjektet ”Herre i eget Hus” for Klubben mellom 2009 og 2015.

– Miljøet var den gang så lite at alle måtte forholde seg til hverandre. Det var også en skikkelig melkerute å komme seg fra Norge til Benidorm. Ruten gikk med SAS via Nice eller Palma de Mallorca. Deretter med båt til Valencia og så buss til Benidorm.

Hans drar frem enkelte ting som har spilt en stor rolle for etableringen av den norske kolonien – ting som den gang var ganske uvesentlige, men som i dag kan anses for å ha hatt stor betydning.

– Merete dro spesielt frem én familie, familien Klemetsen, som tidlig la sin elsk på området. Denne lidenskapen kan ha satt Alfaz del Pi på verdenskartet, da stadig flere fly ble dirigert hit. Herr Klemetsen var nemlig  20 var vi da,nstituerende møte i 1970.nnet……..ir.krike og vi alle vil uttrykke vår solidaritet med ofrene.direktør i Braathen SAFE, kan Hans gjenfortelle.

Turistkontorer fantes ikke på den tiden, men på midten av 60-tallet økte Saga Tours/Braathen SAFE sine charterruter til Alicante og etablerte et kontor i Benidorm. Da økte også den norske kolonien sakte, men sikkert.

– Etter hvert kunne en begynne å snakke om en etablert norsk koloni i Alfaz del Pi. Den gangen var ikke infrastrukturen det den er i dag. Veien ned til stranden gikk forbi Alfaz jernbane-stasjon. Der var det ikke bom. Sikkerheten ble besørget av “bestemor” i nabohuset, som vaiet med rødt flagg og blåste i fløyta hver gang et tog skulle passere. Det var stort sett grusveier i hele landsbyen, og fremkommeligheten så som så.

INNVIELSEN: Klubbhuset ble innviet 8. mars 2014, og er bygget på midler som stammer fra klubbmedlemmers frivillige arbeid.

Dette satte imidlertid ikke en stopper for ivrige nordmenn, som så mulighetene i det voksende norske samfunnet.

– En salgssjef i Tønsberg Jernindustrier satt i leiligheten sin på Ullernåsen med et reklamekart over Spania. Et kart som kom til å leggegrunnlaget for salg av ett hus i uken, med god hjelp av uredde promotorer i Alfaz del Pi, som satset alt på nordmenn, svensker og dansker.

Den tidlige norske bosetningen i Alfaz del Pi sentrerte seg i 1965 rundt Calle Oslo og Calle Noruega i selve landsbyen, samt oppe i Colonia Escandinavia, Entre Naranjos y Flores og San Rafael. Samhørigheten var god, og behovet for en Klubb var til stede.

– Det konstituerende møtet ble holdt på El Vikingo i 1970. Litt over 20 nordmenn var samlet til felles dugnad for det norske miljøet. Franco styrte fortsatt med streng hånd, og møter med flere enn 20 personer måtte ha spesialtillatelse, en tillatelse Jon Svanberg fikk innvilget da han stiftet Klubben. To menn fra Guardia Civil sto utenfor og passet på at alt gikk riktig for seg, mens de dampet på hver sin sigarett.

Logo og økt aktivitetstilbud

Klubbens logo, vikingskipet, ble tegnet av visekonsulens kone Mia Søreide Svanberg.

– Logoen som pryder husveggen vår ble tegnet med en pesetas som mal, sier Hans og forteller om hvordan Mia og Jons drift av Klubben la grunnlaget for Klubben slik vi kjenner den i dag.

Klubbturer ble fort en viktig pilar i Klubbens aktivitetstilbud, og startet med Jon Svanberg som reiseleder.

– Da, som nå, ble det arrangert turer til nær og fjern. I følge Merete var Jon var en sprudlende historieforteller på bussturene. Dette gjorde at det ble god stemning og samhold mellom klubbmedlemmene.

Også dagens klubbturer er populære, og Hans har ledet mang en tur og bidratt som brobygger mellom norsk og spansk kultur og historie. Han forteller at utfordringen med å arrangere klubbturer er å få noen til å ta ansvaret og til å være turleder.

–  Min første klubbtur som turleder var i september 2007. Turen gikk til Almagro og Bodegas Moralia. Turen var VinoGastros første langtur opp til La Mancha. Siden har jeg vært turleder for mange dagsturer og en årlig langtur. Min siste langtur som turleder var høsten 2017.

Herre i eget hus

Herre i eget hus har blitt et kjent begrep i Klubben. Året 2014 står som en lenge etterlengtet milepæl i Klubbens historie.

– I den forbindelse blir det naturlig å nevne Klubbens første kvinnelige leder, Aud Henningsen. Etter at Vikingo ble solgt og Klubbens leieavtale utløp, var hun en pådriver for å bli herre i eget hus. Etter mye motstand kjøpte Klubben to leiligheter i hovedgaten i Alfaz del Pi i 1990. Ved å slå sammen leilighetene, fikk Klubben store, fine lokaler. Disse dannet senere et godt økonomisk fundament da nye lokaler trengtes.

HÅPER PÅ FLERE MEDLEMMER: Hans og Bjørg Svedbergh ser frem til å bringe Klubben til nye høyder, og håper at mange nye medlemmer melder seg inn det neste året.

Prosjektet ”Herre i eget hus” startet våren 2009, og tok mer enn seks år. Pådriveren var også her en kvinne, Klubblederen Bjørg Svedbergh (konen til Hans).

Entusiasme og frivillig innsats er grunnpilarene i Klubbens måte å drive sin non-profit forening.

– Pionerene Mia og Jon hadde en entusiasme som smittet omgivelsene. Å revitalisere denne entusiasmen i Klubben var nok grunnsteinen i starten av VinoGastro vinteren 2007. Noen har sagt at det reddet Klubben.

 Høy- og lavsesong

Høy- og lavsesong i Klubben preges nå av Covid-pandemien som hersker i verdensbildet. Dette har gjort noe med ”trekkfugl-vanene” til nordmenn flest.

– I år ble det annerledes enn tidligere år for trekkfuglene. Mange vi har snakket med forteller at de venter nå til neste vår. Noen har planlagt en kort tur, dersom det går fly, for å se til eiendommen. Vi fikk tre flykanselleringer på rad, og valgte derfor for første gang på flere år å bruke bilen, sier Hans.

Klubben åpnet igjen 1. september, men foreløpig med noe redusert drift. Spesielt driften av kafeen, i egen frivillig regi, har siden høsten 2009 vært grunnlaget for Klubbens økonomiske suksess. Uten at klubbvertene og kafévertene daglig stiller opp, hadde det ikke vært liv laga. Ledelsen oppfordrer derfor nordmenn i området til å bli kjent med Klubben og dens mange aktiviteter. Mye har skjedd siden oppstart for et halvt århundre siden, og mye har skjedd bare de siste årene: flere aktiviteter, nye ansikter og mye moro.

– Er du ikke medlem, kom og besøk oss! Vi har mye å tilby for den som søker et aktivt opphold på Costa Blanca, avslutter Hans.