Det er mange merkelige fjellformasjoner i de spanske fjellene. En av dem er Els Arcs ved Castell de Castells. Bli med oss på tur.
Tekst og foto: Olav Barhaugen
Utgangspunktet for denne turen er det samme som på flyplassturen vi har skrevet om tidligere. Vi har utgangspunkt i Alfaz del Pi, kjører til Tarbena og videre på CV 752 mot Castell de Castells. Kjør inn etter km-merke 7 og parker på venstre side ved et informasjonsskilt. Dette skiltet har kart over ruten, og litt generell informasjon. GPS-koordinater er 38.715535, -0.160775 for dem som ønsker det.
Turen starter på fin og bred grusvei.
Dette er en rundtur i lett terreng. Vi går stort sett på veier og brede stier, men den siste stubben bort til buene er smal, og med et par litt ulendte partier. Tar man det med ro, og kanskje har med noen som kan gi en støttende hånd, er ikke det noe problem heller. Vi målte lengden til 5,8 km, med en høydeforskjell på 124 meter.
Midt i Mars er mandeltrærne grønne, men noen står fortsatt i blomst
Den første delen går på grov grusvei, og etter 7-800 meter kommer vi til et hus der veien svinger til venstre og ned en bakke. Vi går da gjennom et område med masse mandeltrær, så dette er nok en vakker tur i blomstringstiden. Nå i midten av mars var de fleste trærne grønne, men noen hadde fortsatt noen blomster igjen.
Et spesielt tuntre
I bunnen av bakken kan man ta en liten avstikker til en brønn, men vi valgte å fortsette langs veien. En slakk stigning oppover og vi får et hus på høyre side med et svært spesielt tre på tunet. Veien gjør en krapp sving, og nå skal vi snart ta av til høyre. Det er godt skiltet, og vi følger pilen mot Els Arcs. Vi går på en kjerrevei blant mandeltrær, og kommer snart til stien som skal føre oss til buene.
Oppe i denne bakken tar stien til buene av til venstre
Det er ifølge skiltet 654 meter frem til buene. Nå er stien smal, men det er lett å gå til siden om man møter andre turgåere. Et par steder må man være litt forsiktig og klatre på noen steiner, og ett sted er det bygd en trapp av steinblokker. De siste meterne bort til buen er det litt løs jord på stien, så ta det med ro.
Smal sti, men lett å gå.
Når du står ved buene vil du se at det går en sti videre. Den er en del av en lengre rundtur som vi kanskje skal prøve oss på en annen gang. Om du går noen meter opp den stien finner du en informasjonstavle som forteller hvordan disse formasjonene ble til.
Den største buen anslås til å være 15-18 meter høy
Buene har sin opprinnelse av at det var både løse og fastere bergarter i fjellet. Vannet har skyllet bort de løse massene samtidig som steiner har gravd seg inn i det fastere fjellet og skapt disse buene. På samme måte som jettegryter vi finner flere steder i Norge. Det er utrolig hvordan naturen kan skape slike byggverk. Vi anslår høyden på den største til ca 15-18 meter, og den minste kan være 5-6 meter.
Her nede kan det være fint å ta en rast
Vi snur og går tilbake samme vei som vi kom. Før vi kommer tilbake til veien er det et flatt parti der det kan være greit å ta en rast om man har med litt mat og drikke.
Fargerik plante i karrig jord
Veien går slakt oppover til nok et hus, og etter hvert kan vi se ned mot der vi parkerte. Nå er det slakk unnabakke ned mot hovedveien og vi går tilbake langs den ca 50 meter til bilen.
Her ser vi ned mot hovedveien og der vi parkerte (litt til høyre for midten av bildet)
Vi brukte litt over to timer inkludert matpause. Tilbake i bilen kan man enten kjøre tilbake samme vei som man kom, eller fortsette til Castell de Castells. Derfra mot Parcent og Xalo slik at man kommer ned nord for Calpe. Kommer man fra sør på Costa Blanca kan det være greit å kjøre mot Alcoi og ta motorveien derfra mot Alicante. Mulighetene er mange, men det viktigste er å komme seg ut på tur.