På Onosca sprudler det av liv – dagen lang. Restauranten er en av lokalbefolkningens favoritter, og ikke uten grunn.
Det er ikke en sky på himmelen idet Din Reportasje parkerer bilen på parkeringsplassen foran Onosca i La Nucia. Som alltid er den fredelige plassen nesten full av biler, men vi får parkert. Foran oss står det en høy og bred vegg i knallblått, hvor det står Onosca med hvite bokstaver. Navnet stammer fra lang tid tilbake da Onosca var en liten landsby, akkurat der hvor La Nucia ligger i dag.
En hyggelig politimann som er på vei ut, åpner døren for oss. Politiet stikker ofte innom her for en kopp kaffe, spesielt tidlig på morgenen og sent på kvelden før og etter vaktskift. Onosca er den eneste restauranten i området med så lange åpningstider, og skal man tro ryktene får man verdens beste kaffe her.
Restauranten er full av mennesker, de fleste er spanjoler. Mange har vært her i mange timer, selv om klokken viser bare to. Hele familier kommer hit i helgene og bruker dagen på anlegget, mens de selv eller barna trener og leker. I pausene stikker de innom Onosca for noe å drikke og spise. Mange kommer også for å spise lunsj eller middag. For når det gjelder mat, er Onosca suveren. Spesialiteten er paella, men huset har mye annet å tilby av tradisjonelle, spanske retter.
Teo Jimenez Sánchez driver stedet. Vi finner han bak baren, hvor han passer på at alt er rent og i orden. For selv om han er sjefen, er han høyt og lavt hele tiden. Et øyeblikk befinner han seg på kjøkkenet, det neste er han i salen og ønsker sine gjester velkommen, og før du vet ordet av det kommer han som et lyn mellom bordene og med en paella i hendene.
-Jeg har litt dårlig tid i dag, smiler han til oss. Jeg må ut å løpe et ærend, og det er mye å gjøre i restauranten. Hvor lang tid trenger vi?
Det er tydelig at sjefen ikke liker å bli fotografert. Men han klager ikke mens vi knipser i vei.
Hva er det som gjør Onosca så populær?
– Det er nok maten og prisen, sier Teo. Vi har utvilsomt det beste alternativet når det gjelder kvalitet og pris. Men jeg tror også det er fordi måten vi behandler gjestene på; her føler de seg som hjemme.
Teo er opprinnelig fra Andalucia, men flyttet til Costa Blanca da han var en liten gutt. Han elsker alt som har med mat og vin å gjøre. Hele sitt voksne liv har han vært i restaurantbransjen.
-Det var helt naturlig for meg at jeg valgte denne bransjen, forteller den godlynte forretningsmannen. Jeg var ikke interessert i å fortsette på skolen og begynte å jobbe i en bar, senere et hotell. Jeg oppdaget at jeg trivdes i denne bransjen, og jeg har aldri tvilt på at jeg tok det rette valget.
Han ser over salen for å forsikre seg at det ikke er noen som mangler noe. Kelnerne flyr frem og tilbake. Det går så fort man legger knapt merke til dem. Alle slags fargerike retter blir tryllet frem på bordene. Gjestene kikker på tallerkenene og gnir seg i hendene. Det snakkes høylytt i salen, folk ler. Alle ser ut til å være fornøyde.
-Det er så hyggelig å være her, sier en av stamgjestene. Stedet har stor plass, både inne og ute, slik at det er enkelt å ha med barn. I dag sitter jeg inne, men på sommeren foretrekker jeg å sitte på terrassen. Jeg kan sitte der i mange timer og bare slappe av mens datteren og barnebarna mine er i bassenget her på anlegget.
Ute på terrassen skinner solen. Det er en liten bris, men godt og varmt. Vi setter oss ned ved et ledig bord og tar noen notater mens Teo er opptatt på kjøkkenet. Det tar ikke lang tid før han kommer ut med kaffe. Koppene ser ut som små kunstverk med den fine gylne cremaen på toppen. Kaffen er akkurat som den skal være; intens aroma med bittersøt smak.
-Dere må spise noe, insisterer Teo. Huset inviterer.
Teo er en ekte spanjol. Attpåtil fra Andalucia. Selv om vi takker høflig nei, henter han et stort stykke tortilla og brød. Her skal det spises! Det gule, saftige tortillastykket ligger foran oss som en glitrende sol. Det er umulig å ikke ta opp gaffelen og spise til den siste biten forsvinner.
-Tortilla er noe som alle liker, smiler Teo fornøyd.
Han forteller at selv om det er hovedsakelig spanjoler fra La Nucia og Benidorm som kommer til restauranten, kommer det utlendinger innom av og til. Også nordmenn.
-De kommer og går, men ikke så altfor ofte. Men når de først har vært her én gang, kommer de tilbake. Det synes vi er veldig hyggelig.
Han peker på klokken og unnskylder seg. Han spør om det er noe mer vi trenger å vite.
Har du det alltid så travelt?
-Ja, her pleier det å gå i et fra morgen til kveld, spesielt i helgene. Vi åpner klokken syv på morgenen, og da står det folk utenfor døren og venter. Og når vi stenger på kvelden er det alltid mennesker her.
Hva er det du liker mest med jobben din?
-Å komme hjem til kona og sønnen min når jeg er ferdig, ler han. Neida, jeg liker å jobbe med mennesker, og denne restauranten er en spennende forretning. Det er så mye som skjer her på anlegget når det gjelder sport. Man møter hele tiden nye mennesker og situasjoner.
En av kelnerne kommer og spør etter sjefen. Teo forsikrer seg om at vi har alt vi trenger før han går tilbake til restauranten.
Norske Truls Kindem, som har kommet ut til terrassen for å røyke en sigar, finner ofte veien til Onosca.
-Jeg har vært her i flere timer allerede, ler han. Jeg pleier som oftest å stikke innom for å ta en kaffe eller en drink på grunn av den gode stemningen, men i dag har jeg spist her. Maten er kjempegod.
Tonje Fjeldberg Elshaug har vært på restauranten to ganger. Hun setter også stor pris på den gode maten og stemningen.
-Onosca er en autentisk spansk restaurant med høy stemning, sier hun. Begge gangene jeg har vært her har jeg spist paella med kjøtt og grønnsaker. Det er den absolutt beste jeg har smakt. Restauranten er alt annet enn en turistfelle med frossenmat.
Vi tar noen bilder til. Inne er det nå ikke et eneste bord ledig. Den siste risen i paellaen er skrapt vekk, og desserten kommer på bordet. Stemmene og latteren ligger tykt i luften. Det er her det skjer. Det gode spanske liv finner man på Onosca.
