«Vi har hatt det travelt nesten hver dag siden vi åpnet, det har gått over all forventning.»
Det er tidlig mandag morgen da Din Reportasje oppsøker restauranten for et intervju med Teo Jimenez Sánchez. Han har måttet forskyve avtalen to ganger på grunn av mye jobb, men nå står han foran oss med åpne armer og et stort smil.
-Beklager at dere måtte komme så tidlig på morgenen, sier han. Men her går det i ett hele dagen, det er alltid så mye å gjøre. Men på denne tiden pleier det å være rolig. Men jeg har ikke så altfor mye tid, mange bestillinger som skal gjøres i dag.
Vi er ikke sikre på om han bare bruker det som unnskyldning, da han er kjent for å være lite glad i å gi intervjuer og å bli fotografert. Når vi kommenterer dette til han, drar han på smilebåndet på nytt.
-Neida, det går bra, og det må jo gjøres! Det er bare det at jeg liker å følge med på det som skjer i restauranten hele tiden, jeg må ha kontroll på alt, ellers føler jeg meg urolig. Har dere spist frokost? Lyst på litt pan con tomate?
Den hyggelige, litt sjenerte mannen går selv bak baren og forbereder det som skal til. Han kommer tilbake med en rikelig porsjon, og nypresset appelsinjuice.
-Dere trenger kanskje litt sukker i. Disse appelsinene kommer fra gården til en venn, de ble plukket i går, og det er mulig de ennå er litt sure.
Han setter seg ned i stolen foran oss. Han er rolig og i godt humør. Det er kanskje ikke så rart, for forretningen blomstrer.
-Vi har hatt det travelt nesten hver dag siden vi åpnet, det har gått over all forventning. I helgene er det alltid fullt hus, og det er vanskelig å få bord om man ikke har reservert på forhånd. Jeg må jo innrømme at jeg var litt stressa med tanke på å åpne en restaurant akkurat her. Husleien er veldig høy, og vi investerte en liten formue i oppussing og dekorasjon av lokalet for å få det som vi ønsket. Da vi åpnet sist mai, hadde vi ikke tid til å tenke på noen innvielsesfest. Det rettet vi på i mai i år, og inviterte alle som kom innom til en gratis tapas, som bestod av forskjellige typer paella; med kjøtt, med sjømat, med grønnsaker og svart paella.
Grunnen til at han valgte denne retten, er fordi Casa Teo for ikke så lenge siden ble utnevnt som et av de beste stedene for å spise paella på hele Costa Blanca av den anerkjente publikasjonen ArturG.
-Spanjoler elsker jo paella, men det gjør utlendingene også. Jeg tror man må spise den noen ganger før man blir vant med smaken, men da er man solgt. Jeg har mange skandinaver som kommer og vil prøve paella. De er jo som regel veldig høflige og snille, men selv om de sier det var kjempegodt første gang de prøver retten, kan jeg se at de ikke alltid er helt overbevist. Men så kommer de tilbake og prøver den på nytt, og da er de som regel mye mer begeistret.
Men året som har gått har også bydd på litt problemer han gjerne kunne ha vært foruten. Flere av kelnerne som var med fra starten, måtte han ta farvel med av ulike årsaker.
-Slikt er veldig ubehagelig, men det er en del av jobben min, om jeg liker det aldri så lite. Når flere kunder klager over at en av kelnerne er i dårlig humør eller rett og slett overser dem, må jeg reagere. De første par månedene fikk alle de ansatte mange sjanser, det skal jo litt til for å sette seg inn i alt som er nytt. Men når man ikke tar advarsler på alvor og ikke gjør noe med saken, er det lite jeg kan gjøre. Nå er jeg veldig fornøyd med teamet, alt går som regel greit, men noen ganger sliter vi litt med språket, ikke alle av oss snakker så godt engelsk som vår kelner Andres, men vi prøver jo så godt vi kan. Engelsk har aldri vært spanjolenes sin sterke side. Jeg mener å tro vi er noen av dem i Europa som behersker dette språket dårligst!
Foran oss åpner døren seg i ett sett. Klokken er bare ti, men det er allerede en del folk både inne i restauranten og ute på terrassen. Teo kikker på klokken, og på oss. På nytt gir han oss et smil.
-Jeg beklager, men nå må jeg komme i gang. Mange kommer på denne tiden for å spise frokost, og vi er bare tre stykker bak baren her for øyeblikket, så nå må jeg hjelpe til litt. Før jeg vet ordet av det, er det lunsjtid, og da gjelder det å være forberedt. Det kommer en norsk gruppe her i dag. De har bestilt nesten hele terrassen. Godt det er fint vær, for selv om vi har ovner der ute, kan det likevel bli litt kaldt når det er kaldt og overskyet.
