Aleksander Bjargo har gjort en stor forskjell for helsen til sine pasienter siden han åpnet egen klinikk i Albir. Hittil har han behandlet nesten 10 000.
I Alfaz del Pi bor det over 100 nasjonaliteter. Aleksander kan skryte av å ha behandlet nesten alle. Selv om han i starten satset på et skandinavisk publikum, er han i dag godt kjent i det internasjonale samfunnet i byen.
-Jeg har hjulpet mange, fra hele Costa Blanca. Noen av dem har brukt meg som behandler helt siden jeg startet for tjue år siden, smiler kiropraktoren idet vi setter oss ned på det ryddige kontoret hans.
-Når jeg ser tilbake, er jeg stolt over alt jeg har fått til. Jeg har jobbet veldig hardt for å være der jeg er i dag. Tiden har gått så fort, kanskje fordi jeg har jobbet så mye. I dag gjør jeg ting litt annerledes. Nå jobber jeg for å leve, og ikke motsatt.
Studerte i USA
Han ble født på Rikshospitalet i Oslo i 1972, og vokste opp i Bærum. Som ungdom var han opptatt av sport, spesielt tennis, og det resulterte i en norgesmestertittel som junior hvor han slo kameraten Christian Ruud i semifinalen. Som 20-åring i 1992 dro han til USA, hvor han ble uteksaminert som Doctor of Chiropractic i 1997.
-Kort fortalt, jeg ble kiropraktor fordi jeg er arvelig belastet med en far og onkel som begge er kiropraktorer og som var pionérer i Norge på 70-tallet. Jeg har aldri angret på mitt yrkesvalg. Tvert imot. Jeg ser på det som et privilegium å kunne livnære meg ved å hjelpe andre mennesker.
Etter endt turnustjeneste i Egersund og Bryne, flyttet kiropraktoren tilbake til Østlandet. Her jobbet han for andre kiropraktorer i Oslo, Sandvika og Røa, før han bestemte seg for å etablere egen klinikk i Albir.
-I januar 2004 flyttet jeg og min kone inn i en flere hundre år gammel olivenmølle i gamlebyen i Polop, som svigerfar hadde restaurert til en bolig. Det var veldig høyt under taket og ingen isolasjon, så vintrene ble kalde. Vi levde på luft og kjærlighet i starten. Vi hadde imidlertid en drøm; vi ville klare oss i Spania. Vi hadde tross alt solgt alt vi eide og meldt flytting ut av Norge.
Et nytt liv i Spania
Kiropraktoren husker at det var litt av en opplevelse å våkne til hanegaling første morgen.
-Livet hadde startet på nytt. Jeg presset appelsiner, drakk kaffe på en lokal café og drakk litt rødvin på kvelden. Jeg husker at all den uvante syren ga meg magekatarr, ler femtitoåringen.
Navnet “Advanced Chiropractic” valgte han for å differensiere seg fra andre aktører som ikke hadde samme utdannelse som ham.
-Blant annet bruker jeg Gonstead-metoden. Kiropraktor Clarence Gonstead (1898 –1978) var opprinnelig ingeniør og betraktet ryggsøylen som en perfekt biomekanisk struktur. Han lagde en metode innenfor kiropraktikk som skiller seg ut som en spesifikk, trygg og effektiv tilnærming. Målet er å bruke minst mulig kraft for best mulig resultat. I dag er Gonstead den mest anerkjente kiropraktormetoden og den undervises på kiropraktorskoler rundt om i hele verden. Det krever derimot mange år i praksis for å mestre den fullt ut. Det gjør jeg.
Vi spør Aleksander om hva kiropraktikk egentlig er, og hvordan det skiller seg ut fra for eksempel fysioterapi.
Mye som kan gjøres
-Veldig enkelt forklart så dreier det seg om å gjenopprette og vedlikeholde normal funksjon i rygg og resten av bevegelsesapparatet vårt. Det er en rekke nevrologiske og biokjemiske faktorer som er involvert. Det magiske med kroppen er at den fikser seg selv, om den bare får mulighet. Hvis det eksisterer nedsatt funksjon (leddlåsning på folkemunne), kan det hindre kroppen å gjøre nettopp det. Forestill deg et kink i hageslangen når du skal vanne blomstene. Uten vann visner blomstene akkurat som beinet visner når isjiasnerven ligger i klem. Det kan også være snakk om andre nerver som uttrykker seg gjennom symptomer som dårlig balanse, svimmelhet, hodepine, utstrålende smerter, verkende rygg, en vond hofte eller lysk blant mye annet. Dessuten behandler jeg mange eldre for dårlig fremoverlutet holdning, så de ikke ender opp som ringeren i Notre-Dame.
Han mener at alle burde bruke en dyktig kiropraktor regelmessig siden det er like viktig å vedlikeholde ryggen som å vedlikeholde tennene.
– Eller viktigere, ettersom tenner kan erstattes, legger han til. Heldigvis trenger ikke de fleste å gå ofte til kiropraktoren. Et visst vedlikeholdsregime anbefaler jeg alle pasientene mine, om det så er kun en gang i halvåret. Noen pasienter har jeg behandlet regelmessig siden de ble født, og de har i dag en eksemplarisk rygg. Vi har røntgenbilder som bevis.
Han understreker viktigheten av å oppsøke en kiropraktor så fort problemene dukker opp, og ikke vente som så mange gjør i håp om at symptomene skal gå vekk av seg selv.
Advarer mot å vente
Min “favorittpasient” er den som kun kommer for en ryggsjekk, meddeler kiropraktoren. Det har hendt at jeg ikke har funnet noe feil, men det hører til sjeldenhetene. Grunnen er at i dag sitter de fleste for mye og beveger seg for lite. Tommelfingerregelen er at desto raskere du får korrigert en feilfunksjon i ryggen, desto bedre. Da unngår du at det “setter seg” og fører til slitasje, spondylose, stenose og andre elendige tilstander. En “vente og se-holdning” er noe kiropraktorer har advart om i et halvt århundre. Å overse symptomene blir som å be kroppen tie stille selv om varsellampene går. Eller, enda verre, ta piller og tro at det skal fikse problemet. Det er toppen av naivitet etter min mening.
Aleksander bruker ofte begreper som å “korrigere ryggen” eller “å utføre en spesifikk manuell leddjustering”, for det er nettopp det som er hans spesialitet.
Finner årsaken
-Etter at jeg har foretatt en grundig undersøkelse av pasienten, som vanligvis inkluderer et røntgenbilde, foretar jeg korreksjoner for å optimalisere leddfunksjonen. Hvor lenge korrigeringen varer, kommer an på mange ulike faktorer, som hvor hyppig du er i bevegelse, hva du spiser, hvordan du håndterer stress, hvordan du jobber, sitter, sover, etc. Kort sagt, din livsstil. En viktig del av praksisen min handler om å finne ut hva som er årsaken til problemene, slik at du ikke trenger å komme tilbake så ofte.
Når Aleksander ser tilbake på de 20 årene som har gått siden han startet for seg selv, kommer det mange tanker. Han smiler.
-Jeg tenker tilbake på tiden da vi bodde i Polop og malte “QUIROPRACTICO” på et skilt utenfor møllen vi bodde i, ler Aleksander. Det skiltet har jeg spart på! Jeg lagde et provisorisk behandlingsrom. Min første pasient var en spansk nabo med stor ølmage og kink i ryggen. Jeg tror ikke jeg klarte å formidle så bra hva som skulle skje, fordi han besvimte på benken. Av ren redsel, tror jeg. Heldigvis gikk det bedre neste gang. Ryktet spredde seg raskt om at det var kommet en norsk kiropraktor på plass. Stadig vekk møter jeg på mennesker som jeg behandlet den gang, og det hører ofte en morsom historie til. Blant annet dro jeg på mange hjemmebesøk for de som ikke klarte å komme seg ut av sengen. Det er ikke alle som slipper inn på soverommet til folk, spøker han.
Gode minner
Etterspørselen ble etter hvert så stor at Aleksander i mai 2004 åpnet klinikken i Albir, hvor han tok imot de første pasientene før malingen hadde rukket å tørke.
-En mann som hadde store lidelser og hadde desperat behov for behandling, fikk en stol og satt utenfor kontoret mitt den dagen flyttebilen kom med benkene mine fra Norge. Han satt der til benkene var på plass.
Han legger til med et litt vemodig smil:
-Jeg husker imidlertid en lang rekke flotte mennesker som jeg har behandlet og vært så heldig å bli kjent med. Mange har falt bort. Blant annet husker jeg Harald Meinhardt, siden han var en slik sprek nittiåring. Han kom fordi han hadde hoppet i fallskjerm, og deiset ned i bakken. Han trengte litt behandling, kan du si. Og Mia Søreide, nok et fantastisk menneske. Jeg var 30 år den gang, og hun fortalte meg hvordan hun startet Den norske klubben i Alfaz som 30-åring i 1970. “Det var ikke noen pensjonistklubb den gangen skal jeg si deg, det var korte skjørt og høye hæler”, husker jeg hun sa.
Han husker også godt en mye yngre pasient, en liten pike på ett og et halvt år som hadde ligget i hoftegips siden fødsel grunnet mistenkt hofteleddsdysplasi.
Baby slapp hoftegips
-Jeg behandlet en skjevhet i bekkenet hennes og etter få behandlinger krabbet hun for første gang og brukte aldri hoftegipsen igjen. Da moren gråt av takknemlighet begynte jeg å gråte selv. Slike livsforandrende hendelser glemmer man ikke.
Aleksander har tenkt å fortsette som kiropraktor i mange år til, og har ingen planer om å flytte fra Albir for øyeblikket.
-Vi stortrives i et gammelt renovert hus i Albiråsen, og her blir vi i hvert fall boende til yngstedatteren flytter ut. Den eldste datteren vår ville gå på videregående i Norge, og bor hos sin mormor. Når det gjelder jobben, hvis kroppen tillater det, håper jeg å fortsette som kiropraktor i minst 20 år til. Jeg elsker nemlig jobben min. Jeg har også planer om å starte en egen podcast, hvor jeg vil ta opp temaer jeg brenner for, som for eksempel hvorfor flere bør flytte til Spania. De som søker meg opp, vil finne meg.
Intervjuet er over, og Aleksander leder oss ut av kontoret og nedover gangen mot resepsjonen. Han stopper foran en vegg noen sekunder. Med et nostalgisk blikk peker han på bildene av sine døtre som babyer.
-Det er når jeg ser på disse bildene at det går opp for meg hvor fort årene har gått. Snart er jentene våre voksne, og skal gå sine egne veier. Jeg er en stolt kiropraktor, men en enda stoltere pappa, avslutter han.