Han er født og oppvokst i Alfaz del Pi, hvor han har vært ordfører i over ti år. Byen kjenner han som sin egen lomme, og blant hans beste venner er det mange skandinaver.
Ordføreren tar imot Din Reportasje på kontoret sitt på Rådhuset, hvor det ligger store bunker med papirer overalt. Likevel er det ryddig i det lyse rommet, som er utsøkt innredet med flere pulter og bord, en sofa og stoler. Når han blir spurt om hvordan det var i Alfaz del Pi da han vokste opp, smiler han varmt.
-Byen var helt annerledes enn hva den er i dag, sier han. Sentrum bestod hovedsakelig av én gate, hvor jeg bodde. Det var mandeltrær på hvert hjørne, og ute kunne man leke overalt. Jeg hadde en lykkelig barndom. En typisk dag for meg var å være på skolen hver morgen og ettermiddag. Vi hadde flere timer fri midt på dagen, som ble brukt til å spise sammen med familien og leke med venner. Jeg husker at kvinnene dro opp til området ved Hotel Moli, hvor landsbyen endte på den tiden, for å vaske klær på steiner. Men byen var allerede nokså internasjonal. Faren min var snekker, og han hadde mange utenlandske venner, blant dem flere skandinaver. Det hadde selvfølgelig også jeg. Dere må huske på at for eksempel den Norske Klubben i Alfaz del Pi eksisterte før jeg ble født. Den nederlandske klubben kom like etterpå.
Arques visste fra han var svært ung at han ville studere til å bli lærer, og tok en solid utdanning innen dette feltet. Han jobbet som lærer ved flere institusjoner før han ble rektor og ledet en offentlig skole i Altea. Da han var 36 år gammel, ble han spurt om han var interessert i å stille til valg som ordfører for PSOE — det spanske sosialistpartiet — og slo til med én gang.
-Vi har alle hatt øyeblikk i livet der vi ville forandre verden, og slik var det også for meg. Jeg elsket jobben min, men har alltid vært glad i utfordringer. Jeg følte at jeg hadde mye å gi Alfaz del Pi som ordfører. Vi vant valget, og dannet i første omgang en mindretallsregjering. Ved neste valg fikk vi både fornyet tillit fra borgerne, og i tillegg flertall. Da greide vi å styre byen med en mye støere hånd.
I løpet av disse årene har strømmen av utenlandske tilreisende til Alfaz del Pi bare økt. Stadig flere bosetter seg i byen, spesielt skandinaver.
-Vi har for eksempel 2.500 registrerte nordmenn i kommunen, men ifølge estimater er det anslått at det i virkeligheten er omlag 8000. Vi gjør så godt vi kan for at denne gruppen skal føle seg hjemme i Alfaz del Pi. Det er synd at så få velger å registrere seg, for om alle hadde gjort det, kunne vi gjort så mye mer. Hver kommune mottar ekstra økonomisk støtte fra staten for hver registrerte innbygger, ressurser som vi kunne brukt til å utvikle infrastrukturene og offentlige tjenester på en enda bedre måte. Jeg vil gjerne bruke anledningen til å oppfordre skandinaver til å registrere seg i kommunen, det er et samfunnsansvar. Dette vil de faktisk vinne flere rettigheter på, mens de ikke taper noe av rettighetene de har i sine egne land.
Han er ikke i tvil om hvorfor så mange skandinaver velger å bosette seg på Costa Blanca.
-Det er ingen hemmelighet at vi har et av verdens beste klima. Og her på Costa Blanca nord, har vi mange flotte fjell. Det tiltrekker seg spesielt mange nordmenn. De elsker å gå tur i fjellet, mye mer enn å gå langs stranden, som vi spanjoler liker mest. Det er så mange muligheter overalt, spesielt for dem som liker å sykle, som er en annen ting som skandinaver er veldig opptatte av. Pensjonister på sykkel er helt vanlig i bybildet her, og det blir bare mer og mer av det.
Han ser lyst på både Spanias og Alfaz del Pis fremtid, selv om det er spådd at i 2050 vil det bli 76 pensjonister for hver 100 arbeidere i Spania, som ifølge ekspertene er en bekymringsfull situasjon.
– Det er data som burde få oss alle til å tenke litt. Det er ikke bærekraftig å pensjonere seg i en alder av 67 når vi lever så lenge som vi gjør i dag. Det kommer selvfølgelig litt an på hvilken type jobb hver og en har utført i løpet av livet. De som har en jobb som krever hardt fysisk arbeide, burde få pensjonere seg tidligere enn dem som har sittet på et kontor hele sitt liv. Jeg vil tro at mange foretrekker å jobbe lenger enn før. Jeg kan i hvert fall ikke forestille meg å slutte å jobbe når jeg er 67 om jeg skal leve til jeg blir 90 eller 100.
Han kan fortelle videre at han er stolt av jobben kommunen gjør for å passe på sine eldre innbyggere, spesielt enslige som bor for seg selv.
-Mange utlendinger velger å bli gammel i Spania, og mange ønsker å leve her til de dør, da mange av dem har bodd her i flere tiår. Når jeg får spørsmål om disse får plass på spanske eldrehjem når den tiden kommer, er svaret klart. Alle som er registrert her i kommunen og som betaler skatt til Spania har rett til plass og vil få det. Og alle eldre som er registrert i kommunen og som bor alene, blir fulgt opp på en grundig måte. I de ti årene jeg har vært ordfører, har det kun skjedd én gang at en eldre person ble funnet hjemme flere dager etter sin død. Frivilligsentralen er en viktig brikke i dette arbeidet. Vi er stolte av den jobben de gjør.
Det har i det siste vært mye snakk om mangel på vann i store deler av Spania. Dette er noe ordføreren er opptatt av.
-Det har blitt mindre og mindre regn de siste årene, noe som har forårsaket en situasjon med mangel på vann i mange regioner i Spania. Men tilgangen på vann er garantert på dette tidspunktet i Alfaz del Pi, og vi har hatt relativt lite restriksjoner på dette. Likevel er det veldig viktig at vi tar vare på vannet, at vi ikke sløser med det. Her har vi alle et ansvar. Hver enkelt av oss kan gjøre mye, som å ikke la kranene renne unødvendig, dusje i stedet for å bade, kort sagt, ikke kaste bort vann.
Intervjuet er over, men ordføreren vil gjerne sende en beskjed til alle skandinaver i området.
-Jeg ønsker å si at vi er glade for at de har valgt Costa Blanca som bosted. Det kosmopolitiske miljøet og den åpne holdningen til våre innbyggere gjør oss stolte og berikede. Det at så mange velger å bo i dette området, betyr at vi lever veldig bra her.