Den erfarne sykepleieren Monica Holen har lenge drømt om å starte sin egen virksomhet på Costa Blanca. Nå har MONICARE blitt en virkelighet.
Det er en glad Monica Holen som tar imot Din Reportasje i sitt vakre hjem i Callosa på Costa Blanca. Hun har nettopp registrert sitt firma og er klar til å starte aktiviteten sin som hjemmesykepleier. Hun møter oss med åpne armer og leder oss inn i det lyse og trivelige huset sitt som er smakfullt innredet i delikate fargetoner. På gulvet ligger Bob, en Golden Retriver, og Cockeren Sara.
-De er litt slitne, smiler Monica, det er jo så varmt i dag!
Hun tar oss med ut på terrassen med den fantastiske utsikten til fjell og spansk natur. Hun serverer iskaldt vann med kullsyre, og ber oss sette oss ned. Hun forteller at nå er nesten alt på plass, og at hun skal starte med sine første kunder om noen få dager.
-Dette er noe jeg har tenkt på i mange år, sier hun, og nå har drømmen blitt til virkelighet! Alt lå til rette for at jeg kunne starte med dette nå. Barna mine har vokst opp, og jeg har samlet mye erfaring opp gjennom årene på institusjoner både i Norge og Spania. Og etter fem år på Costa Blanca, har jeg blitt godt kjent med helsesystemet her og hvordan det fungerer.
Hun legger til:
-Spania har et veldig bra helsevesen. Jeg har selv opplevd å være pårørende, og vi ble veldig godt ivaretatt. Språket er det største problemet en vil møte på, men sykehusene har flinke tolker. Jeg vil kunne hjelpe pasientene med å formidle deres behov og gi dem sosialt samvær, og jeg har også kontakt med norsk lege.
-Har du alltid vært sykepleier?
Monica drikker litt vann mens hun rister på hodet og ler.
-Jeg har vært borti litt forskjellige yrker. I ytre del av Ålesund, hvor jeg vokste opp, var det mye fiskeindustri og mange av ungdommene jeg kjente jobbet i disse fiskebedriftene om sommeren. Her hadde også jeg min første sommerjobb. Man kunne ikke være kresen den gang og tok det man fikk. Jeg husker tunge arbeidsdager hvor jeg renset og skrapte laks.
Sara hopper opp i fanget hennes, og ser på oss som om hun også har mye å si om saken.
-Etter endt ungdomsskole startet jeg på to videregående skoler uten å fullføre. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg ville bli her i verden, var lite motivert og valgte derfor å jobbe i stedet. Det ble da dagligvarebransjen, og etter det dro jeg på et kokkekurs i Åndalsnes. Dette hadde jeg stor glede av. Jeg har alltid vært glad i å lage mat.
Det at hun til syvende og sist ble sykepleier var noe som naturlig vokste frem etter at hun startet å jobbe i helsesektoren i 1998.
-Jeg startet som pleieassistent og tok hjelpepleierutdanning som jeg var ferdig med i 2005. Jeg stortrivdes som pleieassistent og hadde flinke kollegaer rundt meg som jeg lærte mye av. Samme året som jeg var ferdig utdannet hjelpepleier, søkte jeg sykepleierutdanningen. Jo mer jeg lærte, jo tryggere ble jeg på at dette var et riktig valg.
Etter endt sykepleierutdanning i 2008, begynte Monica å jobbe i hjemmesykepleien og på omsorgssenter.
-Omsorgssenteret jeg jobbet på hadde en palliativ avdeling hvor jeg jobbet nattstilling, og hvor jeg hadde det sykepleiefaglige ansvaret alene. Det en jobb som jeg lærte utrolig mye av, og som har gjort meg mer uredd som sykepleier. Døden er et vanskelig tema å snakke om, også for mange sykepleiere. På denne enheten lærte jeg hvor viktig det var å nettopp gjøre det, både med pasientene og pårørende. Når man møter folk i sorg blir ofte ord fattige, men medfølelse kan vises gjennom handlinger, som en god klem, å se folk i øynene og bistå med informasjon og praktiske ting.
Tanken om å flytte til Spania åpnet seg som en mulighet ved en tilfeldighet da hun leste om Norske institusjoner på Costa Blanca på nettet.
-Jeg var her to ganger før jeg takket ja til en stilling på et omsorgshjem høsten 2010. Og siden har jeg også jobbet ved en akutt sykepleietjeneste på et rehabiliteringssenter.
Monica uttrykker at det hun setter størst pris på i jobben sin, er at hun får møte så mange forskjellige mennesker med ulike problemstillinger. Det har i mange år gitt henne en uforutsigbar hverdag som har krevd at hun har måttet yte alt for å gi den best mulige hjelpen.
-Derfor føler jeg meg nå godt forberedt til å starte for meg selv. Nå får jeg utføre hjemmesykepleie etter de verdiene jeg mener er viktige.
-Og hvilke verdier er det?
-Jeg vet, for eksempel, hvor viktig det er å gi pasienten den tiden han eller hun trenger. Dårlig tid skaper dårlig kommunikasjon. Jeg har selv erfart dette i møte med helsevesenet, og det har endt med at jeg ikke fikk spurt eller sagt det jeg ønsket. MONICARE skal være annerledes på dette området. Jeg ønsker å være en som hjelper pasientene å stille spørsmål, og jeg skal ikke bære preg av å være en hastverktjeneste.
Hun tar oss med en etasje ned, hvor hun har hjemmekontor.
-Det er ikke helt ferdig ennå, og jeg venter på å få tilsendt mere utstyr, men i løpet av helgen vil det meste være på plass, smiler hun.
Hun tilbyr sine kunder hjelp som personlig hygiene, sårstell, apotektjenester, medisinhåndtering, setting av injeksjoner, måling av blodsukker og blodtrykk, ulike prøver og INR målinger.
-Jeg vil også tilby besøkstjeneste under sykehusinnleggelse og oppfølging etterpå, opplyser hun. Som sagt, jeg har god kjennskap til både det offentlige og det private helsevesenet her på Costa Blanca nord. Kundene mine vil ha valgfrihet i forhold til hvilket sykehus de vil bruke. Jeg vil formidle tolketjenester og hjelpemidler. Og følge pasienten til lege. Praktisk bistand kan også gis.
Hun legger til:
-Kundene mine er folk i alle aldre. De som bor her over både kortere og lengre tid, men ferieturister kan også kontakte meg. Mange av dem som bor på Costa Blanca er eldre mennesker, men jeg gir rådgivning til alle så langt det lar seg gjøre.
Vi går videre og nok en etasje ned, hvor svømmebassenget befinner seg.
-Planen er å også fortsette med mestringskurs, noe jeg har holdt på med i flere år, fortsetter Monica. Mestringskurs kan gis både individuelt og i grupper. Også til pårørende. Grunnen til at jeg gir dette tilbudet er at jeg selv, i 19-års alderen, fikk stifte bekjentskap med kronisk sykdom. Det var et sjokk for meg å oppdage at jeg led av reumatisme. Veien fra å få en kronisk sykdom til å lære å leve med den kan være lang. Sykdom gjør at en må endre ting i livet, ting en tok som en selvfølge blir med ett vanskelig. Det handler mest av alt om å akseptere.
Cockeren kommer løpende mot oss med en sitron i munnen. Monica setter seg ned og leker med hunden.
-Jeg har et veldig spesielt forhold til henne, sier hun. Vi adopterte henne fra et forferdelig dyrehjem her. En norsk dame fortalte oss om at hun var der, og vi ble forelsket i henne med en gang vi så henne. Sara er veldig viljesterk og får det alltid som hun vil!
Det er veldig varmt ute, så vi går tilbake opp i huset. Sara følger etter, og nå kommer Bob også. Monica setter seg på gulvet sammen med hundene. Hun stryker dem mens hun forteller at hun kommer hovedsakelig til å ta på seg oppdrag på Costa Blanca nord, i Villajoyosa, La Nucia, Benidorm, Albir, Alfaz del Pi og i Altea.
-Jeg er fast bestemt på at så langt det er mulig, vil jeg alltid være der for pasientene mine. De individuelle behovene er forskjellige, og jeg er klar over at i noen tilfeller må jeg også kunne ringes på natten. Dette avtales mellom kunden og meg, på samme måte hva angår pris på tjenestene. Men jeg opererer med gode priser som de fleste har råd til, avslutter hun.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med Monica Holen på telefon +34 694 405 918 eller e-mail monica@monicare.es
LIK VÅR FACEBOOKSIDE, DIN REPORTASJE, OG MOTTA ALLE VÅRE REPORTASJER GRATIS IDET VI LEGGER DEM UT.
ØNSKER DU VI SKAL SKRIVE OM DEG, TA KONTAKT PÅ VÅR MESSAGEBOKS PÅ FACEBOOK.
l