På grunn av stor økning av skandinaviske pasienter, har sykehuset utvidet personalet med tre unge nordmenn. De ser frem til en god karriere ved en av Spanias ledende helseinstitusjoner.
Tekst og Foto: Ann-Louise Gulstad
Din Reportasje møter Michelle Krogenæs Messeguer, Karoline Muñoz Skare og Endre Søderholm Steenberg ved inngangen til hospitalet. Alle tre er i godt humør, og synes det er gøy at de skal bli intervjuet. Michelle foreslår at vi setter oss ned i noen behagelige svarte skinnstoler ikke langt fra resepsjonen. Det er lett å se at den unge trioen går godt overens.
-Vi er jo nesten like gamle, smiler Michelle. Og vi har også til felles at vi har bodd i Spania i mange år.
Michelle kan fortelle hun ble født i Oslo i 1998, men flyttet til Costa Blanca da hun var bare ett år gammel.
Michelle Krogenæs Messeguer tar imot skandinaviske pasienter når de kommer til sykehuset. De finner henne i PASS-avdelingen (Personal Assistance Service), som ligger bak hovedresepsjonen på sykehuset.
-Jeg vokste opp her, og studerte Helse og oppvekst på Den norske skole Costa Blanca i Alfaz del Pi. Jeg var tidligere ansatt på Betanien, som ble lagt ned på slutten av fjoråret. Men i vår begynte jeg å jobbe ved IMED Levante.
Da Betanien ble lagt ned, var hun åpen for nye muligheter og erfaringer, men hadde aldri trodd at hun skulle være så heldig å få seg jobb på IMED Levante.
-Jeg kjente Carolina Delgado, som er halvt svensk, og som jobbet ved sykehuset fra før av, og det var henne som oppfordret meg til å søke jobb her. Jeg ble først ansatt som resepsjonist, men ble nylig forfremmet. Min jobb nå er å ta imot skandinaviske pasienter når de kommer til sykehuset. De vil finne meg i rommet som vi kaller PASS (Personal Assistance Service), som ligger rett bak resepsjonen ved inngangen, og jeg vil være å finne der alle ukedager fra mandag til fredag.
Sykehuset har mange norske samarbeidere i området, som Reuma-Sol. Fra venstre, Karoline Muñoz Skare, Michelle Krogenæs Messeguer, gruppeleder Ellinor Røstum fra Reuma-Sol, Helge Myhre, Malfrid Myhre og Endre Søderholm Steenberg.
Hun stortrives på hospitalet, og har allerede lært veldig mye. Dessuten har hun greie og dyktige arbeidskollegaer, og er hele tiden i kontakt med det norske miljøet i området, siden sykehuset har mange norske samarbeidspartnere.
-Og det er kjekt å kunne møte så mange flotte pasienter og få muligheten til å gjøre hverdagen og vanskelige situasjoner litt lettere for dem. Det gjør at jeg føler meg veldig nyttig, og det gjør at jeg gleder meg til å dra på jobb, noe som er veldig viktig for meg.
Hun synes det er flott at sykehuset har ansatt norsk personell, siden det er så mange nordmenn som oppsøker hospitalet.
-Det er faktisk en del eldre som kommer hit og som ikke behersker engelsk så godt. Det er jo heller ikke så lett, for det handler om helsen deres, og det er jo ikke så enkelt å forstå alt som blir sagt. De føler seg mye tryggere når de kan snakke på sitt eget språk.
Karoline Muñoz Skare har i likhet med sine norske kollegaer bodd i Spania siden hun var liten, og er takknemmelig for muligheten til å skape seg en karriere ved IMED Levante.
28 år gamle Karoline Muñoz Skare, som har bodd i Alfaz del Pi siden hun var syv år, er enig. Hun har, blant andre steder, jobbet på Reuma-Sol tidligere.
-Som Michelle påpeker, har vi mange norske pasienter, og mange ganger er det jo snakk om eldre mennesker. De blir veldig overrasket og glad når jeg begynner å snakke med dem på norsk. De slapper av med én gang.
Karoline ble ansatt ved sykehuset i sommer. Det var Michelle som anbefalte henne.
-En dag ringte hun meg og sa at de trengte norskspråklige resepsjonister her. Så jeg sendte CV-en min og ble innkalt til intervju. Intervjuet var med en avdelingsleder og det gikk veldig bra. Jeg nølte ikke et sekund med å takke ja da jeg fikk tilbud om jobben. Jeg ble kjempeglad!
For tiden jobber hun som resepsjonist på Akutten, hvor hun tar imot pasientene og registrer dem før de kan komme inn til legen.
-Jeg trives veldig godt her og ser for meg at dette er en jobb jeg kan ha lenge, og som jeg har muligheter til å utvikle meg i. Det er et godt team her på IMED, så det er alltid god kommunikasjon mellom ansatte og ledere. Det er viktig for meg for å trives i en jobb.
Endre Søderholm Steenberg jobber som regel i Akutten på natten, og synes jobben er veldig lærerik og spennende
Endre Søderholm Steenberg ble også ansatt i sommer. Han ble født i Nordby i Norge, men han og familien flyttet til Spania i 2001. I likhet med Michelle gikk han også på Den norske skole Costa Blanca.
-Jeg har jobbet i barnehage før, så jeg er vant med å ta vare på andre mennesker, selv om det blir veldig annerledes å jobbe her på IMED Levante. Det var broren min som ga min CV til en lege som samarbeider med sykehuset. Hun tok kontakt med ledelsen og anbefalte meg. Jeg kunne knapt tro det da jeg fikk vite jeg hadde fått et jobbintervju!
Som sine to norske kollegaer stortrives han i jobben, som for det meste er i Akutten.
-Hittil har erfaringen vært strålende, jeg har allerede lært så utrolig mye. Dersom det er en jobboppgave jeg ikke helt forstår eller mestrer, er det alltid en kollega som er villig til å hjelpe meg. Noe som imponerer meg stort er hvor raskt problemer blir løst. Dersom det er noe utstyr som mangler eller ikke fungerer som det skal, blir det erstattet med én gang uten at man må gå hele dagen og prøve å finne ut måter å komme seg rundt en feil i systemet. Det er noe jeg ikke er helt vant til! Og til tross for at man sitter bak pulten, så får man en veldig spennende og aktiv dag, med masse muligheter for å møte nye mennesker, som alltid har en god historie å fortelle.
Den norske trioen går godt overens og utveksler stadig sine erfaringer ved hospitalet.
Han pleier å jobbe på natten, og har allerede mange erfaringer som han husker veldig godt.
-Det er så mange minneverdige hendelser. Noen er morsomme, andre alvorlige. Den mest positive erfaringen jeg har hatt hittil er nok en natt hvor det kom inn en eldre dame fra Norge, som ikke var samarbeidsvillig med hverken ambulansesjåførene eller legen. Hun skjønte ingenting av det som skjedde, men da jeg kom inn i hennes rom og kunne forstå hennes språk og hun mitt, så var plutselig alt i orden. Det skulle ikke mer til for at hun begynte å slappe av og lot legene få komme i gang med behandlingen sin. Det var en ganske spesiell opplevelse.