Nordmenn er glade i å gå tur i fjellet, men få kan skryte av å ha skrevet en bok om «70 Fjellturer på Costa Blanca». Det kan ekteparet Laila og Sverre Fjeld.
Tekst og foto: Olav Barhaugen
Laila og Sverre har invitert DIN REPORTASJE på fjelltur. Morgenen er litt grå når vi møter dem utenfor huset deres i La Nucia, men det ser ikke ut til å legge noen demper på turgleden.
– Dagens turmål er ruinene av kirken ovenfor Tarbena, sier Laila. Dette er en kort og lett tur. Litt grått vær er bare en fordel. Litt dis og tåke gir jo en trolsk stemning på bilder.
– Vi skal ut med en gruppe på en lengre og krevende tur i morgen, og må derfor porsjonere litt på kreftene, legger Sverre skøyeraktig til. Jeg er jo tross alt 82 år!
Han starter opp sin sølvgrå Toyota, og setter kursen mot fjellene. Undervis går praten lett og ledig. Begge husker veldig godt da de kom til Costa Blanca for første gang i 1988. Da hadde de vært gift i 25 år, og hadde bestemt seg for å kjøpe feriehus i Spania som sølvbryllupsgave til seg selv.
LETT PÅ FOTEN: Både Laila og Sverre er lette på foten og la ivrig i vei oppover stien. Her på tur opp til borgen med Tarbena i bakgrunnen.
-Vi så på flere steder langs kysten fra Barcelona til Malaga, sier Sverre. Blant annet var vi innom og besøkte noen slektninger som bodde i Alfaz del Pi. Da vi gjorde opp status etter turen fant vi ut at det var her på Costa Blanca vi ville være. Det endte med at vi kjøpte hus i urbanisasjonen Foya Blanca i Alfaz, og tilbrakte mye tid der de neste årene. Der bodde det flere nordmenn som vi ble raskt kjent med, deriblant Solfried og Peder Gjelsten. De var ivrige turgåere, og ledet en gruppe som jevnlig gikk turer i fjellet. Vi hadde ikke vært noen ivrige turgåere tidligere, men ble raskt bitt av basillen. Dette var en fin måte å gjøre seg kjent med landets historie og kultur på. I tillegg var det veldig sosialt. Vi fikk mange nye venner, og turene ble gjerne avsluttet med lunsj på en lokal kafé.
På den tiden var det ikke så mange utlendinger i området. Siden alle var forholdsvis nyetablerte, var det lett å komme i kontakt med folk. De fikk mange gode venner, både blant nordmenn og andre nasjonaliteter, men også blant spanjolene.
GODE VENNER: Can Pinet i Tarbena er en av parets favorittspisesteder, og de har blitt gode venner med vertskapet.
-Blant annet meldte vi oss på keramikkurs i Altea der vi satt og dreide krukker og snakket med spanjolene rundt oss. Laila lærte nok litt fortere enn meg, og snakker i dag flytende spansk. Jeg klarer meg også greit i det daglige. Det viktigste er å prøve seg og legge godviljen til.
Sverre er opprinnelig fra Drammen, men flyttet til Bergen, som er Lailas hjemby. Der jobbet han som leder i et større norsk selskap innen radio- og telekommunikasjon, mens Laila var økonomisjef i et næringsmiddelfirma i byen. I 1991 ble Sverre sendt til Singapore for å jobbe i firmaets Asia-avdeling. Laila flyttet med ham, og der bodde de i fem år. På den tiden ble det lite tid til å være i Spania, og huset i Foya Blanca ble solgt. De var imidlertid klare på at de skulle tilbake til Spania, og Laila brukte en del av tiden i Singapore til å lære seg mer spansk.
– Vi kom tilbake hit i 1998 sier Sverre. Jeg skulle egentlig pensjonere meg som 62-åring, men siden firmaet skulle etablere seg i Madrid ble jeg spurt om å bidra med å bygge opp et datterselskap her. Vi kjøpte da hus i Albiråsen, og jeg pendlet til Madrid i noen år. Da jeg endelig kunne pensjonere meg solgte vi dette huset og flyttet opp til en mindre og enklere bolig i La Nucia. Vi beholdt kontakten med Solfried og Peder i turgruppa, og en dag sa Peder at han ville gi seg som leder av gruppa. ”Sverre, du overtar”, sa han. Og slik ble det. Vi gikk turer både alene og sammen med gruppa. Fant frem til nye turmål og gikk oftest opp løypa selv, før vi tok med gruppa på tur.
VETERANER: Laila og Sverre Fjeld kom til Costa Blanca for første gang i 1988. Da hadde de vært gift i 25 år og bestemte seg for å kjøpe feriehus i Spania som sølvbryllupsgave til seg selv.
Vi kjører litt forbi Tarbena, og Sverre svinger inn på en smal men nyasfaltert vei. Her parkerer vi og gjør oss klare for tur. Sverre leder an med stødig kurs, og det er lite som tyder på at det er en 82-åring som går foran oss. Litt oppe i skråningen stopper vi og nyter utsikten mot Tarbena. Sverre kjenner godt til historien i dette området, og kan fortelle at det var maurerne som i sin tid etablerte byen.
– Etter at de kristne overtok bodde det fortsatt mange maurere her, som mer eller mindre med tvang ble omvendt til kristendommen. På borgen som vi nå er på vei opp til ble det bygd en kirke. Dit måtte maurerne gå til messe for å bekjenne sin tro. Denne kirken favnet om et stort område, og til og med de omvendte maurerne i Callosa måtte gå hit opp. En tur på over en mil hver vei. Det måtte nok en sterk tro eller tvang til for å ta denne turen, mest trolig det siste. Maurerne måtte nemlig konvertere til kristendommen for å fortsette å bo her. Men det sies at de etter å ha vært i kirken vendte seg til Allah og bekjente sine synder. Etter hvert ble maurerne borte fra Tarbena, og det kom nye innflyttere, blant annet fra Mallorca. Dette merkes godt i Tarbena, der mange av innbyggerne stammer fra disse innflytterne.
Vel oppe ved borgen nyter vi utsikten mens Laila og Sverre ser tilbake på sine over 30 år på Costa Blanca.
– Det har vært en stor forandring her i området opp gjennom årene, sier Laila, spesielt langs kysten. Da vi kom hit i 1988 var det fortsatt lite av bebyggelsen vi nå ser i Albir og Benidorm. Også i Alfaz og La Nucia er det store forandringer, men ikke på langt nær som i de store turistbyene. Det var knapt utlendinger i området da vi ankom, men i dag er de dominerende i byer som Albir. Det er kanskje derfor vi trives så godt i de ekte spanske områdene innover i landet. Her kommer vi tett på spanjolene og deres historie og kultur. Selvfølgelig er det en fordel å kunne snakke og forstå språket, men spanjolene er vennlige og gjestfrie også mot dem som ikke snakker språket så godt. Vi har blitt veldig glade i dette området og folkene som bor her. Alle turene våre alene eller sammen med andre har lært oss mye. Vi har hatt mange flotte opplevelser gjennom årene.
At de skulle starte å skrive en bok, kom litt tilfeldig. De kom i snakk med en lokal bokhandler som kunne fortelle at han hadde mange norske kunder som gjerne ville ha kunnskap om de flotte fjellene på Costa Blanca.
-Han visste at vi var ivrige fjellvandrere, og spurte om vi kunne hjelpe ham. Resultatet ble en liten, enkel bok om fjellvandring på Costa Blanca. Den ble raskt utsolgt, og på oppfordring fra bokhandleren lagde vi en større og mer omfattende bok som heter «70 Fjellturer på Costa Blanca». Den kom for et par år siden i nytt opplag, og selger jevnt og trutt.
Det er ikke bare fjellene på Costa Blanca som får besøk av dette spreke paret. De har også gått mye lenger sør i landet, nærmere bestemt på sørsiden av Sierra Nevada. Dette har det også blitt bok av, og vi får overrakt et eksemplar av boken «Fjellvandringer mellom Los Pueblos Blancos i Alpajurras i Sierra Nevada». Boken beskriver ruten mellom Lanjaron og Calahorra, som er totalt cirka 140 km. Turen som er innom hele 32 små landsbyer kan gås i sin helhet eller i utvalgte etapper.
– Dette er en av våre største turopplevelser i Spania sier Sverre. Her får du både storslått natur og et godt innblikk i spansk historie og kultur. Vi anbefaler å bruke to uker på hele turen. Da har man tid til å utforske byene langs ruten, og slappe av med god lokal mat og drikke.
Vi avslutter vår tur med lunsj på en av favorittrestaurantene til Laila og Sverre. Can Pinet som ligger like ved parkeringsplassen ved innkjøringen til Tarbena. De har blitt godt kjent med vertskapet, som gir oss en hjertelig velkomst. Mens vi nyter god mat og drikke forteller paret om flere av sine favoritturer. Blant annet er de glad i områdene nord for Sierra Bernia. Vall de Gallinera og Sierra Forada nevnes spesielt. Paret har også gått pilegrimsveien til Santiago de Compostela, noe som var en stor opplevelse. Å peke ut en spesiell tur som favoritt synes de er vanskelig, siden alle turer har sine kvaliteter.
-Det viktigste er å komme seg ut på tur, og ikke hvor du går sier Sverre. Vi vet at bøkene våre har inspirert mange til å gå turer i fjellene her, og det gleder oss stort. Det er en fin måte å lære om både historie og geografi i dette flotte landet.