Det siste året har hun reddet utallige hunder fra en sikker død. Tragiske historier som har fått en lykkelig slutt. Her er historien om Rita Ringdal og Spaniahundene.
Rita Ringdal er et navn de fleste på Costa Blanca nord kjenner. Den oppegående damen er opprinnelig fra Fredrikstad, men har bodd mange år i Spania, hvor hun er gift med legen Paco. Når hun ikke er på legesenteret i Albir, som ektemannen driver, er hun travelt opptatt med å hjelpe hjemløse dyr. Din Reportasje møter henne på dyrehjemmet i La Nucia, som hun samarbeider med.
-Jeg har reddet mange dyr her i området siden jeg dannet Spaniahundene i 2011, sier Ringdal. Den store dagen var for et år siden. Mange hadde fortalt meg om de forferdelige forholdene på dyremottaket i Alfaz del Pi. Jeg tok meg en tur for å se det med egne øyne. Det var bare helt grusomt å være der. Triste øyne som skrek om hjelp overalt. Hunder som sto opp på to ben og satte klørne fast i buret og slikket hånden din mens de gråt. Mange av dyrene var hardt skadd eller led av alvorlige sykdommer. De fleste lå på kald sement, noen under åpen himmel, og det var så skittent at man nesten ble kvalt av den fæle lukten. Tårene rant nedover ansiktet mitt da jeg dro derfra.
Ringdal sukker og rister på hodet.
-Mange hadde prøvd å stenge dyremottaket uten hell. Andre fryktet at hvis det ble stengt, ville alle dyrene bli avlivet. Jeg bestemte meg for at jeg skulle få ut de dyrene som led mest i første omgang, samtidig som jeg var fast bestemt å ikke gi opp før jeg fikk senteret stengt og dyrene omplassert. Det eneste lederen på dyrehjemmet interesserte seg for, var penger. Så jeg ga henne femti euro fra min egen lomme for hver hund jeg tok ut. Etter hvert tok jeg kontakt med flere lokale politikere og andre som til slutt hjalp meg med å få senteret stengt. Ved hjelp av ulike dyreorganisasjoner fikk vi adoptert bort alle dyrene og unngikk dermed masseavlivelse. Det hele var et mirakel.
Ringdal åpner buret til en av hundene, som er Mario. Han stiller seg tett inntil Ringdal og gir henne et kjærlig blikk.
-Jeg ble tipset om en livredd hund som løp rundt på et område ikke så langt herfra og som ingen greide å få tak i, opplyser Ringdal. Vi fant stedet hvor hunden var, han var mager og utsultet, og det var nesten umulig å nærme seg den. Etter flere timer forvillet Mario seg opp en bakke, og der var det tre hus med store porter foran som var stengt, og dermed var det kun én vei tilbake. Jeg hadde allerede fått sperret veien med bilen min. Jeg hev meg over hunden da han kom ned igjen. Stakkaren hadde gått ute i lang tid og var full av skabb og sår. Han fikk en fantastisk oppfølging her på sentret, og i dag er han som en ny hund.
Ringdal går en tur gjennom senteret og inn på kontoret. Vi tar et bilde av henne foran en stor tavle med bilder av flere hundre hunder som har blitt adoptert i løpet av de siste årene.
– Så langt det går, foretrekker jeg å ha hundene i fosterhjem slik at de er sosialisert når de blir bortadoptert, kommenterer Ringdal. Jeg har flere som hjelper til, men rekorden har Bente Silsand, som har hatt over tretti hunder i fosterhjem siden hun startet med å hjelpe meg. Gerd Severinsen er også en person som burde hedres. Først hadde hun en tispe med fem valper i fosterhjem, og deretter trebeinte Wilf, som i dag lever sine beste dager i Nederland.
Den hyggelige damen gir oss et varmt smil. Det er så mange hun ønsker å takke.
-Rosa Extremiana Gonzalez, som i fjor adopterte en hund via Spaniahundene, hjelper meg mye med å samle inn penger slik at vi kan redde og sterilisere flere dyr. Hun bruker fritiden sin til å lage armbånd og andre ting som kan kjøpes på Costa Blanca Klinikken. Dette kommer veldig godt med. Det er en veldig kostbar hobby jeg har, om du kan bruke det ordet. Jeg er mange tusen euro i underskudd. Det er kjempedyrt med veterinærutgifter, og ikke minst mat.
Ringdal forteller at hun aldri tar seg fri fra jobben med Spaniahundene. Situasjonen i Spania tillater ikke det. Hver uke kommer hun over dyr som trenger hennes hjelp.
-Vi finner stadig valper i pappkartonger, i søplebøtter og hunder fastbundet til trær for å dø, sier hun. Det gjør at hjertet ditt brister. Jeg glemmer aldri den dagen jeg ble oppringt fordi noen hadde funnet tre nyfødte valper i en søppelcontainer. Min mann og jeg dro og hentet dem. De bittesmå valpene var veldig svake og var døden nær. Paco ga dem mat hver tredje time dag og natt via en sonde ned i halsen, for at de skulle overleve. Vi ga alt, og måtte droppe ferien. Det var trist å se at den ene ikke greide å overleve og hvordan han døde i våre armer. De to andre ble store, flotte schæfere som i dag lever lykkelige i sine nye hjem.
Ringdal oppfordrer alle til å adoptere i stedet for å kjøpe en valp man ser i et butikkvindu på et kjøpesenter. Hun mener at veldig få er klare over hvordan mødrene til valpene lever.
?
-Jeg fikk inn tjueén hunder som hadde blitt brukt som «valpemaskiner» på en «valpefabrikk». Det er noe av det verste jeg har sett — og det sier ikke lite. Hundene hadde stått sammen i et lite bur hvor de knapt kunne røre på seg, og de var skitne og fulle av floker og sår. Marga Lopez Garcia, som er hundefrisør, stilte opp og vasket og barberte hundene så godt hun kunne. Klippe var umulig, for alt var bare floker. Jeg fikk hjelp av dyresenteret i La Nucia og veterinærer til å få omplassert de stakkars hundene. Alle fikk nye hjem bortsett fra én som dessverre måtte avlives av helsemessige årsaker.
Ringdal peker på et tomt bur.
-Her inne stod Curro i lang tid. Han er heldigvis ikke her lenger. Han er en liten søt fyr. Det var så mange hunder på senteret da han kom inn, og han ble satt i et bur sammen med et par andre hunder. En av dem angrep ham og bet ham i halsen. Han ble sendt rett til operasjonsbordet hvor de greide å redde livet hans, men de måtte sette inn et spiserør i halsen som han må ha resten av livet. Han kan ikke gå lange turer, og han blir fort stresset. Det gjør at han får pustevansker. Dette gjorde dessverre at sjansene hans for å bli adoptert ble kraftig redusert.
Men én dag kom det en norsk dame fra Oslo opp til senteret og ønsket å adoptere en hund. Etter en lang samtale med Ringdal, bestemte hun seg for å være fostermor for Curro.
-Ellinor Smith er bare helt utrolig, og attpåtil sykepleier, smiler Ringdal. Curro er så lykkelig der, og blir stelt så godt med. Om dere vil, kan vi kjøre innom der nå og hilse på.
På veien ut er det mange som skal hilse på Rita. Men hun er mer opptatt av å si farvel til hundene, og passe på at hver og én har skålen full med vann. To mastiffvalper får et kyss hver. De ser ut til å storkose seg i Ringdals armer før de blir gitt videre til to frivillige som hjelper til på dyrehjemmet.
Så fort vi ankommer gaten hvor Curro bor, ser vi at han står ute ved inngangsdøren til huset sammen med Ellinor Smith. Han logrer med halen og kommer bort til oss. Vi kan høre den tunge pusten, men etterhvert som den lille hunden roer seg ned, går den bort.
-Curro gir meg mye glede og er så trofast, sier Smith. Han er utrolig morsom. Det er så mye selskap i ham, og vi går korte turer flere ganger om dagen. Han er så takknemlig for all oppmerksomheten jeg gir ham, og han blir stadig bedre.
En annen hund kommer gående mot oss sammen med eieren sin. Curro trekker seg raskt tilbake. Sakte men sikkert blir han tung i pusten.
-Han er redd andre hunder, og liker ikke at de kommer bort til ham, da blir han fort tungpustet. Han glemmer nok ikke så fort hvordan han ble angrepet innestengt i et bur. Men ellers går alt greit, det har vært koselig hele veien, sier damen som vurderer å beholde hunden om Rita ikke finner et varig hjem.
Familien Spord Molstad fra Eidsvoll kommune i Akershus har også adoptert hund fra Spaniahundene. Eldstedatteren kom på et tidspunkt over spaniahundene på nettet. Familien hadde hørt om organisasjonen tidligere, og visste at den var seriøs.
-Da vi fikk se bildet av Ronal, som er en blanding av belgisk shepherd og schæfer, og leste historien hans, falt alt på plass sier Monica Spord Molstad. Men av respekt for både ham og oss var det viktig å bli kjent først, og finne ut om vi alle passet sammen.
Ronal, som er hele åtte år gammel, ble funnet fastbundet utenfor dyresenteret en natt i 2014, med bare en lapp rundt halsen med navn og alder. Han var veldig deprimert, og livet på dyrehjemmet gjorde ikke ting bedre. Da familien ankom Spania og tok Ronal ut på en spasertur for å bli bedre kjent med han, møtte de en passiv hund med triste øyner og som så vidt orket å snuse på gresset.
-I løpet av de to-tre månedene han har vært hos oss, har han forandret seg totalt. Han er en fantastisk lojal og mentalt stabil hund, en hund som sårt savnet en familie. Etter flere løpeturer i skogen, er han mye sterkere. Sansene har våknet og han er mye mer til stede og våken.
Familien var forberedt på at Ronal ville trenge ekstra mye stell på grunn av sin alder, og fordi oppholdet på dyrehjemmet hadde gjort sitt når det gjaldt helsen hans.
-En hudbetennelse måtte lindres, ører måtte renses, hele hunden måtte klippes og stelles, sier Spord Molstad. På hundemottaket sover noen av hundene på betong, og den hadde etset bort pelsen og ødelagt deler av huden hans på magen. Etterhvert forstod vi også at han hadde smerter i nakke og rygg. Derfor får han nå behandlinger med laser og massasje hos en alternativ dyrebehandler. Når vi nærmer oss gården til dyrebehandleren, tar Ronal helt av. Han hyler av glede, og det blir full fart på ham. Det viser hvor stor pris han setter på behandlingene.
Hun legger til:
-Det er bare helt fantastisk å komme hjem til en hund som vi vet har det godt, og som får det han trenger. Og som viser like stor glede hver eneste dag. Han er et naturlig samlings- og midtpunkt. Han er i tillegg overraskende «høflig», og blir like lei seg hver gang han velter noe med den konstant logrende halen sin. Vi er veldig takknemlige for alt Rita har gjort for oss. Hun er en ildsjel som får til det utroligste, og gjør alt på riktig måte med hensyn til veterinærprøver og papirer. All ære til henne. Vi trengte egentlig bare å sørge for plass på flyet for hunden sammen med oss tilbake.
Spord Molstad anbefaler andre å adoptere fra Spaniahundene.
-Dyr som adopteres vet hva de kommer fra. Mange av dem har bare blitt forlatt eller mishandlet på det groveste. De viser en helt spesiell, dyp takknemlighet når de skjønner alt du er villig til å gjøre for at de skal få et bedre liv. Det er derfor en vinn-vinn-situasjon. Du får ikke bare et etterlengtet dyr, men vet at du samtidig gjør noe godt. Du kan gjøre en forskjell.
Lord Red er en annen Spaniahund som for et par uker siden var så heldig å finne seg et nytt hjem i Norge. Han havnet hos familien Taylor.
-Vi bestemte oss for å adoptere en hund fra Spaniahundene fordi vi hadde hørt om hvor forferdelig situasjonen er i Spania, spesielt for jakthunder, når eierne av disse hundene ikke har bruk for dem lenger, sier Marvin Taylor. Min kone tok kontakt med Rita Ringdal, og så var den spennende prosessen med å bringe en hund til Norge i gang. På nettsiden til Spaniahundene fant jeg jakthunden Lord Red. Det var som om han hoppet rett ut av bildet og opp i fanget mitt.
Da Taylor og kona ankom Spania og møtte Lord Red, var det kjærlighet ved første blikk. Hunden var relativt ung, og frisk som en fisk, og de skjønte med en gang at de hadde gjort det riktige valget. Tre uker senere ankom Lord Red Oslo sammen med sin nye familie. Så snart han kom frem til sitt nye hjem, fant han sin plass i sofaen og nøt all oppmerksomheten parets barn ga han.
-Det snødde ute og det var iskaldt, så vi var litt spente på hvordan han kom til å reagere utendørs, forteller Taylor. Det var ingen grunn til bekymring fordi han elsker å leke i snøen. Kulden påvirker ham ikke i det hele tatt. Lord Red er den mest avslappete, morsomme og den enkleste hunden jeg har hatt. Det er utrolig med tanke på hva han har vært gjennom. Han er et flott tillegg til vår familie, og han har et spesielt nært forhold til min syv år gamle sønn Nikola. De leker sammen hele tiden.
Taylor synes prosessen med å få Lord Red til Norge var enkel, takket være arbeidet til Ringdal.
-Hun sorterte ut alle papirer og vaksinasjoner for oss. Alt gikk smertefritt. Jeg kan ikke takke Rita Ringdal nok for å bringe Lord Red inn i våre liv. Hun har mange hunder som desperat lengter etter et nytt hjem. Vi oppfordrer folk til å hjelpe henne å hjelpe, for hun gjør en fantastisk jobb. Og Spaniahundene er veldig takknemlige. Jeg ser frem til mange lykkelige år sammen med den nye hunden vår.
Vi setter stor pris på om du hjelper oss å dele denne reportasjen, og på denne måten bidra til at flere hunder finner et nytt hjem på nyåret. På forhånd takk.
GOD JUL!
Liker du siden til Din Reportasje på facebook vil du motta alle våre reportasjer idet vi legger dem ut.
