Undersøkelser viser at kontinuerlig bruk av medisiner for refluks øker risikoen for nyreforstyrrelser, demens og hoftebrudd. Laparoskopisk kirurgi er en enkel måte å løse problemet på.
Refluks av magesyre er en lidelse som forekommer hyppig, men ikke alle er klar over at problemet faktisk har med magen å gjøre. Mange tror de lider av en form for forkjølelse siden noen av symptomene er hals- og brystbrann, åndenød, hoste og heshet, mens andre tror det er hjertekrampe, muskelsmerter eller ryggproblemer.
Nederst i spiserøret sitter det en lukkemuskel. Denne delen av spiserøret passerer gjennom et hull i den muskelplaten som heter mellomgulvet. Mellomgulvet forsterker på denne måten spiserørets lukkemuskel slik at systemet fungerer som en slags enveisventil. Hvis enveisventilen ikke fungerer ordentlig vil magesyren kunne gli opp spiserøret.
-Resultatet er det vi kaller Gastroøsofageal refluks, og dersom man ikke får behandling, kan man utvikle spiserørsbetennelse, hvor det dannes et sår nederst i spiserøret, opplyser Dr. Pedro Bretcha, president i den spanske foreningen for onkologisk kirurgi og spesialist i onkologisk kirurgi ved sykehuset Quirónsalud i Torrevieja.
– Dette vil føre til irritasjon og betennelse av spiserøret — man får på følelsen at man har halsbrann — og dette kan til slutt føre til permanent skade på spiserøret. Dette problemet kommer ofte sammen med en hiatal brokk. Det vil si en tilstand der magesekken presser opp mot mellomgulvet i varierende grad, men ikke nødvendigvis.
Dr. Blas Flor, leder av fordøyelseskirurgi og spesialist i onkologisk kirurgi på sykehuset Quirónsalud i Valencia, kan fortelle at sykdommen er godartet.
-Noen føler at livskvaliteten nedsettes betydelig på grunn av symptomene, som forstyrrer deres daglige aktiviteter. Men hos de fleste pasienter vil ikke sykdommen føre til store komplikasjoner. Men kronisk refluks derimot kan utvikle en premalign tilstand som kalles Barretts øsofagus, som noen ganger utvikler kreft. De fleste krefttyper i det nedre spiserøret skyldes faktisk kronisk refluks.
Gastroøsofageal refluks behandles vanligvis i tre progressive trinn. Først og fremst vurderes en endring i livsstil og kosthold. Vekttap, mindre alkohol og røyking samt endringer i spise- og sovevaner kan være gunstig. Ved buk av reseptfrie syrenøytraliserende medisiner i tillegg, er det mulig å redusere frekvensen og alvorlighetsgraden av symptomene.
– I tilfelle symptomene vedvarer etter disse endringene, kan det bli nødvendig med farmakologisk terapi, sier Dr. Bretcha. Syrenøytraliserende midler nøytraliserer magesyren og reseptfrie medisiner reduserer mengden av magesyre som produseres. Begge kan virke effektivt for å lindre symptomene. Reseptbelagte medisiner er mer effektive når det gjelder å hjelpe irritasjon av spiserøret og lindre symptomene. Men man må aldri ta noen medisiner uten å ha snakket med legen først, understreker Dr. Bretcha.
De fleste pasienter med gastroøsofageal reflukssykdom har mild, ukomplisert sykdom og trenger ikke laparoskopisk kirurgi. Men en operativ behandling er et effektivt behandlingsalternativ hos pasienter som enten ikke oppnår fullgod symptomlindring av medikamentell behandling, som har bivirkninger av medikamenter eller som ikke ønsker å stå på slik behandling livet ut. Dr. Blas Flor forklarer:
-Operasjonen utføres under generell anestesi og består av å bygge en komplett eller delvis hylse med magen rundt spiserøret. For å få til dette, blir det utført små snitt på noen få millimeter for å få tilgang til magen gjennom laparoskopet, som er koblet til et lite videokamera for å få en komplett oversikt over bukhulen.
Viktige fordeler ved laparoskopisk teknikk er mindre operativt traume, mindre postoperativ smerte, kortere hospitaliseringstid, kortere rekonvalesens og et bedre kosmetisk resultat. Takket være dette inngrepet, klarer pasienten å lindre symptomene i ni av ti tilfeller, og bare 15% har symptomer igjen etter fem år.
-Den aller største fordelen jeg ser, er at man kan slutte med medisinen, siden en kontinuerlig bruk av den over tid har vist seg å være forbundet med økt risiko for nyreforstyrrelser, demens og hoftebrudd, avslutter Dr. Bretcha.
| Comunicación comunicacion.torrevieja@quironsalud.es |
|
|
Hospital Quirón Torrevieja |
|
| Calle Partida de la Loma, s/n, 03184 Torrevieja (España) +34 966 921 313 Fax.: +34 96 692 27 06 www.quironsalud.eshttp://www.quironsalud.es/torrevieja |
|