De fleste som har bodd i Alfaz del Pi noen år har sikkert møtt på denne sprudlende dama. Mange vet nok at hun jobber på rådhuset, men hvem er hun egentlig, og hva gjør hun? Vi avtalte et møte og tok med kamera og notatblokk.
Tekst og foto: Olav Barhaugen
Elisabeth Pariza Marandi Ihlen heter hun, og har norsk mor og persisk far. Mor og mormor kom til Alfaz del Pi på slutten av 60-tallet, mens faren forlot sitt hjemland da Khomeini kom til makten i 1979. Han hadde tenkt seg til USA, men besøkte noen venner i Benidorm underveis. Der traff han norske Merete, og da var det gjort. Litt senere kom Elisabeth til verden, og deretter lillesøster Victoria. Mens foreldrene utviklet sitt eiendomsselskap gikk døtrene på engelsk skole i Alfaz. Familiebakgrunn og skole har dermed vært med på å forme Elisabeth som en flerkulturell person. Men selv om hun er født i Spania med både norsk og persisk blod i årene, og har fått engelsk utdannelse er hun norsk statsborger og føler seg norsk.
Elisabeth er en aktiv dame, og sitter sjelden stille. Hun er tydelig engasjert i det hun snakker om, og bruker hele kroppen til å uttrykke seg. Det har nok en sammenheng med hennes store lidenskap gjennom oppveksten, nemlig dans.
-Så fort jeg kom hjem fra skolen var det så vidt tid til en matbit før jeg dro på dansetrening, husker hun. Der kunne jeg ofte holde på til klokka var ni på kvelden. Det var flere dansearter, både ballett, jazz og folkedans, men favoritten var spansk klassisk dans.
Widget not in any sidebars
Elisabeth kunne sikkert gjort karriere innen dans, men valget falt på universitetsutdannelse i Alicante. Der studerte hun til entreprenør, med tanke på å gå inn i familiebedriften. Men etter fullført utdannelse tok karrieren til Elisabeth en ny retning. En nær bekjent av familien tok kontakt og spurte om hun ikke kunne tenke seg å gå inn i politikken.
-Vicente Arques fra PSOE stilte i 2007 til valg som ordfører og ville gjerne ha med på laget noen representanter for den utenlandske befolkningen i kommunen. Jeg var som min mor og mormor engasjert i samfunnslivet, og så dette som en ypperlig sjanse til å gjøre en innsats for fellesskapet. Min flerkulturelle bakgrunn og gode språkkunnskaper var nok viktige egenskaper. Foruten spansk, norsk og engelsk snakker jeg fransk og valenciansk i tillegg til litt persisk.
Valgkampen ga resultater, PSOE vant valget og Arques ble ordfører. Elisabeth ble da med inn i byrådet som ordførerens rådgiver, og fikk ansvar for å lage en avdeling som spesielt skulle ta seg av den utenlandske befolkningen.
-Alfaz del Pi er som kjent en meget flerkulturell kommune. Av kommunens rundt 20000 innbyggere er over halvparten utlendinger. Rundt 100 nasjonaliteter er representert, men nordmenn, briter og hollendere utgjør majoriteten, opplyser Elisabeth.
Den unge kvinnen er meget engasjert når hun snakker om jobben sin, og det er tydelig at hun liker det hun gjør. Hun er mye rundt og har kontakt med de forskjellige organisasjonene i kommunen. Hun beskriver seg selv som en heldig og lykkelig dame som får treffe mange interessante mennesker.
-Jeg møter i min hverdag alt fra den vanlige mann i gata til samfunnstopper. I arbeidet med arrangementer som Spansk-Norske dager og Internasjonal dag kommer jeg også tett på kjente artister og kulturpersonligheter.
Men først og fremst er Elisabeth opptatt av at kommunens innbyggere skal ha det best mulig. At nyinnflyttede utlendinger skal finne seg til rette og integreres i dette flerkulturelle miljøet.
-En hjertesak i den forbindelse er å få flest mulig til å skrive seg inn i manntallet, sier hun. Det gir kommunen inntekter fra staten, som kommer befolkningen til gode.
Det blir ofte lange dager på jobb, da mye av aktiviteten er på kveldstid. Hun møter mange mennesker i løpet av en dag, og at hun er en dame som mange kjenner kommer tydelig frem under intervjuet som finner sted på en lokal kafé utenfor Rådhuset i Alfaz. Det var ikke mange som passerer bordet vårt uten at det vanker et smil og en hilsen.
En av dem Elizabeth jobber tetest sammen med er Amanda Allen som holder styr på timeplanen til byrådets medlemmer
-Jobben min er jo også på en måte en del av mitt sosiale liv, og fritiden benyttes derfor mest til å slappe av og kose meg hjemme i Colonia Escandinavia sammen med min samboer og hunden vår, smiler Elisabeth. Det blir også tid til litt reising, og kjært reisefølge er min lillesøster Victoria. Norge besøkes jevnlig, men også andre land i Europa. En drøm er å kunne besøke min fars hjemland, men det har foreløpig vært for utrygt. Derimot er både farmor og flere andre slektninger ofte på besøk.
Siden Elisabeth er politisk ansatt er det valget til våren som avgjør om hun får fortsette i jobben. Hun er meget motivert til å fortsette, men må også se på andre alternativer. Å gå inn i familiebedriften er en løsning, men hun holder døren åpen for andre muligheter.
-En jobb med litt mer fritid kunne nok friste, ler hun. Da kunne jeg ta opp igjen dansen, og en annen lidenskap fra oppveksten. Familien hadde flere hester når jeg og søsteren min vokste opp, og jeg skulle gjerne sett at jeg hadde tid og mulighet til å skaffe meg hest igjen.
Men enn så lenge er det jobb og valgkamp som står på programmet, så får vi se om vi fortsatt vil finne en smilende Elisabeth bak skrivebordet på rådhuset etter valget