Stadig flere skandinaver velger å tilbringe vinteren på Costa Blanca. Mange kommer med bobil eller campingvogn. Din Reportasje tar en titt på campinglivet.
Tekst og foto: Olav Barhaugen
Camping har alltid vært en viktig del av turismen på Costa Blanca, og blir stadig mer populært. Samtidig som både campingvogner og bobiler blir mer moderne og komfortable, øker også standarden på campingplassene. En moderne campingplass tilbyr i dag tilkobling av både strøm, vann og avløp. I tillegg har de fellesarealer med basseng og andre aktiviteter. De fleste campinggjestene kommer fra det sentrale Europa, men de siste årene har man sett en økende andel skandinaver. Da i stor grad pensjonister som tilbringer hele vinteren her.
En populær campingplass blant skandinaver er Camping La Colina i Albir. Det er en forholdsvis liten campingplass med plass til 90 enheter. Der møter Din Reportasje ekteparet Toril og Roar Gausen fra Skatval i Trøndelag. De sitter utenfor campingvogna si og nyter den varme vårsola. Dette er deres femte vinter sammen i Spania, men Roar tyvstartet et par år tidligere.
Toril og Roar Gausen nyter et aktivt pensjonistliv på Costa Blanca, som de har blitt godt kjent med takket være det gode campingliv.
– Svigerforeldrene til vår datter hadde allerede kjørt bobil til Spania i flere år, og når jeg ble pensjonist i 2011 slo jeg følge med dem nedover, forteller Roar. Vi var først i Santa Pola, siden ble det Albir. Dette ga mersmak, så når Toril skulle bli pensjonist ble ny og større bobil innkjøpt. Da hadde La Colina åpnet året før, og vi startet felles pensjonisttilværelse i ny bobil på ny campingplass.
Paret er langt fra nybegynnere med camping. Den første campingvognen ble innkjøpt i 1984, og brakte familien rundt på mange turer. Etter hvert ble det fastplass ved sjøen på sommeren og på fjellet om vinteren. I 2002 ble campinglivet byttet ut med hytteliv rett over grensen til Sverige, men etter noen år ble det camping igjen, denne gang med bobil.
Camping La Colina i Albir er en flott plass som holdes godt i orden. Her er det pyntet til jul med reinsdyr og slede ved bassenget.
– Vi trives godt i bobil begge to, men kjente etter hvert på at det ble trangt, sier Toril. Flere av de andre på campingen hadde gått over til campingvogn, og vi bestemte oss for å gjøre det samme. En campingvogn er cirka 30 cm bredere enn en bobil, og det merkes utrolig godt! Når man i tillegg slipper unna halvannen meter med motor, ratt og pedaler sier det seg selv at innvendig plass blir atskillig bedre.
Campingvogna står på plassen hele året, og dermed kan de legge litt jobb i å lage det litt mer praktisk og trivelig rundt seg. En annen fordel er at det er lettvint å reise ned en tur på sommeren også hvis man ønsker det. -Vi har fortelt til vogna og et ekstra lite telt ved siden av som vi bruker til kjøkken. Med plastteppe og kunstgress blir det også renslig og fint å gå barbeint. Vi har fått en hjørnetomt, så vi har ingen foran oss som skjermer for sola og utsikten, så her har vi fått det trivelig.
På campingen tilbringer Toril og Roar mye av tiden utendørs, og er mer i aktivitet enn om de skulle bodd i en leilighet.
Som for de fleste er det klimaet som er den viktigste grunnen til å overvintre på Costa Blanca. Både Toril og Roar er aktive folk som liker å være ute i naturen. Toril er mye på tur rundt i området sammen med en god venninne som også bor på campingen. Roar liker best å sykle, og har utforsket distriktet på to hjul. Men de to er også ute på tur sammen og ofte i følge med andre venner på campingen. En snerten liten cabriolet står parkert foran vogna, og med den farter de rundt på hele Costa Blanca. Sammen med andre venner på campingen har det blitt lengre utflukter.
– En gang tok vi hurtigtoget til Madrid og var der et par dager, og en annen gang var vi på en ukes cruise i Middelhavet. Vi har fått mange gode venner her på campingen, og når vi er her så lenge om gangen blir vi en sammensveiset gjeng, sier Roar.
Det er mange aktiviteter på campingen. Morgentrim, linedance, strikkekafé og bingo er noen av tilbudene. Det flotte bassengområdet innbyr også til svømming, soling eller bare litt sosialt samvær. Hver ettermiddag klokka 15 er det Boccia, som er en populær aktivitet. Et par ganger i løpet av vinteren arrangeres det turneringer der flere forskjellige nasjonaliteter er med.
Ingen kjeder seg på campingen i Albir, hvor det er lett å finne godt selskap. Blant mye annet er Boccia en populær aktivitet.
-Det som er så fint er at alt er så avslappet og uformelt, sier de to. Det er ingen forpliktelse til å være med på noe som helst. Har du lyst så stiller du opp, men vil du la være er det ingen som reagerer på det. Toril og Roar har både barn, barnebarn og oldebarn. Å være langt unna dem synes de kan være litt trasig, men kontakten holdes ved like blant annet med videosamtaler på mobiltelefon.
Vi pleier også å reise hjem en måneds tid rundt jul, og en liten tur senere på vinteren sier Toril. Etter påske drar vi tilbake til Norge for å være der på våren og sommeren, og da kjører vi gjerne i følge med noen av de andre på campingen. Vi har nemlig beholdt bobilen, og bruker den ned om høsten og setter den på lager frem til våren. Disse turene tar gjerne noen uker, og vi kjører litt på kryss og tvers. Det er mye å se og oppleve gjennom Europa, og med bobil er det meste lett tilgjengelig uten å planlegge så mye på forhånd. Vi kommer nok til å kjøre bobil noen år til, men når vi skal stå stille gjennom vinteren er campingvogn best.
Bobilen er hjemmet til Mari og Per Linvåg halve året. De starter fra Nordmøre i september og er ikke hjemme før i april.
Lengre nede på campingplassen møter vi Mari og Per Linvåg fra Aure på Nordmøre. De kjører bobil, og er som veteraner å regne etter å ha kjørt til Spania siden 2007.
-Bobil har vi kjørt siden 2002, og før det var det campingvogn fra tidlig på 80-tallet. Det hadde blitt noen turer til Tyskland og Holland, men det var ikke før vi ble pensjonister at det ble skikkelig langtur.
Per tar frem en dagbok som han skriver. Mens han blar i den, kan han fortelle at den 2. Februar 2007 startet turen med kurs mot Costa Blanca.
-Vi hadde hørt om andre som overvintret i bobil, og ville gjerne prøve det samme. På fergekaien i Langesund kom vi i snakk med et annet par i bobil. De skulle til Portugal, og anbefalte oss å dra dit i stedet da det var bedre vær der enn i Spania på denne tiden. De skulle møte to andre biler i Tyskland og kjøre i følge nedover, og vi fikk være med. Etter noen uker i Portugal gikk ferden videre og inn i Spania. Vi kjørte langs kysten hele veien, og hadde en fantastisk tur. Første påskedag 2007 ankom vi Albir, der vi hadde hørt det skulle ligge en campingplass helt nede på stranda. Det var CapBlanch, og der møtte vi flere andre nordmenn. Vi likte oss så godt at vi kom tilbake høsten etterpå, og siden har vi nå holdt på med dette.
Mari og Per har en aktiv hverdag og er med på mye, men noen ganger synes de det aller beste er å slappe av ved bassenget, gjerne med en god flaske vin.
Når La Colina åpnet i 2012 flyttet mange nordmenn hit opp, og paret fulgte med. Siden de kom så tidlig fikk de velge hvor de ville stå, og har hatt den samme plassen hver vinter siden.
-Turen nedover starter i midten av september, og som regel treffer vi noen kjente underveis som vi slår følge med, sier Mari. De fleste har bestilt halvårsplass fra 1. oktober, så derfor er det bestandig mange norske bobiler på vei nedover Europa på denne tiden. Vi koser oss på disse turene. Vi starter etter frokost og kjører 5-6 timer før vi parkerer. Det kan være på en camping eller egen bobilparkering. Noen ganger blir vi over en dag eller to, eller vi drar videre neste dag.
Dagliglivet på campingplassen skiller seg på mange måter ikke særlig fra å være hjemme, skal man tro det campingfrelste paret.
-Det er bestandig noe som skal gjøres enten det er klesvask, matlaging eller litt småplukk på bil og fortelt, fortsetter Mari. Den store forskjellen er at her er vi utendørs det meste av dagen. Kommer en nabo forbi blir det ofte en liten prat, eller en kopp kaffe. Vi lager som regel mat hjemme, og det blir gjerne mat som vi er vant til hjemmefra. Det blir likevel litt spansk vri, siden råvarene er annerledes. Grønnsakene her er jo fantastiske og vi prøver oss også på noen nye fiskeslag.
Begge parene stortrives med campinglivet, som de anbefaler andre til å prøve.
Et par dager i uka spiser de ute, gjerne sammen med venner fra campingen. I likhet med ekteparet Gausen, har også Mari og Per fått mange gode venner gjennom vintrene i Spania.
-På campingen blir vi som en liten familie som har sosial omgang og tar vare på hverandre. Vi går turer sammen og holder oss i god form. Stien gjennom skogen til Benidorm blir mye brukt, og ellers rusler vi ofte ned i byen.
Paret håper å kunne fortsette det gode campingliv i mange år til, for dette har blitt som en livsstil de trives med.
-Vi håper å kunne fortsette med dette i flere år sier Per. Å flytte i leilighet er ikke noe for oss. Det sosiale og frie livet på campingen er midt i blinken, og vi storkoser oss også på turen opp og ned. Årets hjemtur er snart forestående, og denne gangen har vi tenkt å kjøre over til Italia og Gardasjøen. Vi pleier også å ta oss et par turer med bobilen i løpet av sommeren, og til høsten står vi nok her igjen, avslutter han.